ATLE ANDERSSON
OLE MATHISMOEN
I morgen presenterer FNs klimapanel (IPCC) funnene i den første av fire delrapporter om den globale oppvarmingen. 2500 forskere i 130 land har bidratt til resultatene som er samlet i de nye IPCC-rapportene. Det kan bli rapporten som forandrer verden.
- Et mer solid og troverdig stykke vitenskapelig arbeid kan du ikke få, sier FN-panelets leder, Rajendra Pachauri til nyhetsbyrået Reuters.
Klimavarselet
En god del detaljer fra utkastet til sluttrapport, som presenteres i Paris fredag, er allerede sivet ut:
- Temperaturen vil stige med mellom 2 og 4,5 grader i dette århundret, med rundt 3 grader som det mest sannsynlige. Rapporten tegner også mulige skrekkscenarier med opp til 6,3 graders temperaturøkning.
- Intensiteten til tropiske stormer, sykloner og orkaner vil øke kraftig.
- Det regnes som svært sannsynlig (mer enn 95 prosent sikkert) at ekstreme hetebølger- og nedbørsperioder vil inntreffe oftere.
- Nedsmeltingen fortsetter og Arktis blir trolig isfritt på sommerstid i andre halvdel av dette hundreåret.
- Havnivået vil stige med opp til en halv meter.
I det dystre langtidsvarselet til FNs klimapanel meldes det også om
- Ørkenspredning og mindre nedbør i Sør-Europa. Det siste er noe å merke seg for nordmenn som planlegger pensjonistbolig i Syden.
- Mer nedbør i Nord-Europa.
- Forsuring av havene med tilhørende ødeleggelse av korallrev og atoller.
Sjokk og handling
Mye av budskapet og en rekke av konklusjonene i IPCC-rapporten er kjent fra før ettersom de bygger på tidligere publisert forskning. Lederen for klimapanelet, den indiske forskeren Rajendra Pachauri, mener dokumentet likevel vil få enorm betydning:
- Jeg håper denne rapporten vil sjokkere nok til å få folk og regjeringer til å handle. Rapporten inneholder bevis nok til å fastslå at klimaendring finner sted, og at menneskelig aktivitet forsterker denne utviklingen, sier Pachauri til Reuters.
Han mener at tiden for å diskutere om klimaendringene er menneskeskapte nå tilhører fortiden. Tiden er kommet for handling, det vil si bremse veksten i utslippene av drivhusgasser, sier han. Forbrenning av olje, kull og gass er den viktigste kilden til menneskeskapte CO2-utslipp, den viktigste av klimagassene.
Kritisert
Fra enkelte forskningsmiljøer blir IPCC-rapporten kritisert for å være altfor nøktern og forsiktig i sine anslag over klimautfordringene kloden står overfor. Den kritikken må ses i lys av prosessen bak rapporten. Sluttdokumentets formuleringer er gjenstand for tautrekking og finsliping fra klimaforskere og embetsmenn fra over 100 land. Rapporten er derfor å betrakte som «et minste felles multiplum» av vitenskapelige konklusjoner og anbefalinger til politikerne.
IPCC-rapporten blir også angrepet for ikke å gå langt nok i å beskrive effektene av den dramatiske nedsmeltingen som nå registreres på Grønland og i Arktis. En rekke forskere er også sterkt kritisk til dokumentets utsagn om at isdekket på overflaten i Antarktis trolig ikke vil smelte, men snarere øke i volum som følge av økt snøfall.
Skulle all isen i Antarktis smelte, ville havnivåene i verden øke med 70 meter, skriver den britiske avisen The Observer.
Høyere konfliktnivå
De brutale sosiale konsekvensene av den globale oppvarmingen berøres ikke i IPCC-dokumentene. Den mye omtalte Stern-rapporten, som ble publisert i fjor høst, spår imidlertid at opptil 200 millioner mennesker vil bli tvunget på flukt når store befolkningssentra blir lagt under vann som følge av stigende havnivå. Fattige mennesker i land som Bangladesh, India og Egypt vil bli særlig hardt rammet.
Nå snakker eksperter også om politiske konsekvenser av «den urovekkende raske klimaendringen». Disse effektene vil bli utløst av økt kamp om ressurser, vannmangel og fattigdom.
En av forskerne som er i Paris denne uken, Hervé le Treut, sier dette til nyhetsbyrået AP.
- Det verste er at det går så fort. Hadde vi levd i en stabil verden hadde det ikke vært så farlig om det ble litt varmere eller litt kaldere. Faren ligger i en svært hurtig overgang fra en verden til en annen, fordi det skaper stor ustabilitet, både politisk og sosialt.
