Tidligere i dag ble det klart at toppsjef Jan Kildal i Hurtigruten Group trekker seg etter kun seks uker i jobben. Kildal får en etterlønn på tre millioner kroner, tilsvarende halvannen årslønn, for sin korte karriere i konsernet.
Ifølge pressemeldingen fra selskapet valgte Kildal selv å gå på grunn av personlige årsaker.
– Jeg kan forstå at folk reagerer på dette dersom det oppfattes dit hen at det er lønn for seks ukers arbeid. Men det er i tilfelle en misforståelse, sier informasjonssjef Øyvind Lind Petersen i NHO.
- Saklige kriterier
Lind Petersen presiserer at etterlønn gis i tilfeller hvor den avgåtte lederen blir gående arbeidsledig. Normalt vil lønn fra ny arbeidsgiver føre til fratrekk i etterlønningen.
Styreleder i Hurtigruten Group, Ole Lund, var tirsdag formiddag ikke tilgjengelig for kommentar. Det er derfor uklart hvorvidt avtalen med Kildal innebærer fratrekk i etterlønn for lønn fra eventuell ny arbeidsgiver.
NHO har laget en sjekkliste for hvordan man skal sette opp avtaler om etterlønn. Ifølge Lind Petersen er det viktig at avtalen behandles med åpenhet og at hele styret deltar i prosessen. Avtalen skal bygge på klare saklige kriterier, og ikke subjektive vurderinger.
I sjekklisten fremgår det også at etterlønn må begrenses i tid og reflektere arbeidstakers alder og muligheter på arbeidsmarkedet.
Ny problemstilling
– Avtaler om etterlønn er ikke noe å skamme seg over dersom det gjøres på en skikkelig måte. Men dersom avtalen ikke tåler dagens lys, bør den endres, sier informasjonssjefen.
Det hører til sjeldenhetene at en leder går av etter så kort tid som seks uker, slik som i Hurtigruten Group. Ifølge Lind Petersen har ikke NHO drøftet hvorvidt det bør være en sammenheng mellom tid i stilling og etterlønn.
– Det er styrets ansvar at man ansetter en person som man også vil arbeide med i fremtiden. Toppledere har ikke prøvetid på samme måte som vanlige arbeidstakere, sier Lind Petersen.
Kan tvinge leder til avgang
– I utgangspunktet gis etterlønn i situasjoner hvor lederen blir bedt om å gå, forklarer professor og ledelsesekspert Tom Colbjørnsen ved NHH.
Colbjørnsen ønsker ikke å uttale seg om det konkrete tilfellet i Hurtigruten Group, men påpeker at det ikke alltid er lett å si hvem som ønsker å avslutte arbeidsforholdet.
Dersom styret ber lederen om å føre bedriften i en retning han ikke ønsker, vil bedriften kunne fremprovosere en avgang.
