Klikk her for en større versjon av Norges verktøykasse
I statsbudsjettet som legges frem for Stortinget i morgen, er det lagt opp til å bruke 92 milliarder oljekroner. Det tilsvarer nøyaktig handlingsregelen på fire prosent av oljefondets verdi.
- Erfaringen tilsier at når det går så dårlig med norsk økonomi, vil man i etterkant overstige handlingsregelen, sier senioranalytiker Eric Bruce i Nordea.
Mindre inn, mer ut
Bruce trekker frem flere forhold som taler for at regjeringen i praksis vil ende opp med å bryte fireprosentregelen neste år:
Fallende oljepriser gir nå en lavere strøm av penger til oljefondet enn budsjettert.
Kraftige børsfall har redusert verdien av oljefondet, som avkastningen beregnes ut fra.
Dårligere tider reduserer statens skatteinntekter.
Tilbakegang i resten av økonomien taler for økt offentlig forbruk.
Med andre ord: Inntektene går ned og utgiftene opp. Dermed blir det umulig å ikke bryte handlingsregelen.
- Må stimuleres
De siste tre årene har politikerne klart å holde seg innenfor regelen. Men den økonomiske krisen gjør at situasjonen nå er ekstraordinær, sier partner og porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg Fondene.
- Økonomien må stimuleres, og jeg tror det er bred politisk enighet om å bryte handlingsregelen, sier han.
Les også:
Finansdepartementet: Klar for å bruke penger
Norske myndigheter har tatt i bruk de to første verktøyene i Bergens Tidendes oversikt. Trolig tar de snart i bruk nummer tre: Bruk av offentlige penger for å holde hjulene i gang.
- Diskusjonen vil bli hvorvidt man skal kutte skatter eller bygge veier og skoler, sier Torgersen.
Bygge skoler, kutte skatter
Høyresiden har normalt vært forkjempere for skattelettelser, mens venstresiden helst vil åpne den statlige pengebingen for byggeprosjekter.
Dersom finanskrisen sprer seg enda raskere enn ventet til resten av økonomien, tror Torgersen den rød-grønne regjeringen kan bli nødt til å bruke høyresidens metoder.
- Det å gi skattelettelser slår umiddelbart inn i økonomien, mens det å bygge skoler tar lengre tid. Det er nok her debatten vil stå fremover, sier Torgersen.
Han nevner momskutt som et raskt og effektivt virkemiddel.
Erik Bruce i Nordea er ikke enig med Torgersen. Bruce sier skattelettelser virker tregere fordi forbruket har et høyt innhold av import, og fordi en del av skattelettelsene går til sparing.
- Men hvis det går virkelig dårlig, kan det fort komme skattekutt. I første omgang bør man stimulere økonomien bredt, hjelpe boligmarkedet gjennom rentekutt, og heller sette inn konkrete tiltak mot byggebransjen som vil bli hardt rammet, sier Bruce.
I USA vurderer politikerne om de skal gå inn å redde den kriserammede bilindustrien. Grunnen er at konkurser kan skape et økonomisk jordskjelv i landet.
Til nå har dette fjerde verktøyet knapt vært diskutert her til lands, først og fremst fordi Norge foreløpig ikke er like hardt rammet.
Hvor mye skal vi bruke?
Opposisjonen på Stortinget er splittet når det gjelder hvor mye de vil bruke på statlige tiltak mot krisetider.
Høyre og Venstre ønsker ikke å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen legger opp til neste år. KrF vil bruke rundt fem milliarder ekstra, mens Frp vil bruke hele 30 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier.
Det ligger imidlertid ikke an til noen ekstra krisebruk av penger når statsbudsjettet skal opp til behandling i Stortinget denne uken.
- Vårt forslag til statsbudsjett vil bli vedtatt i Stortinget så å si uforandret, sa statsminister Jens Stoltenberg til Aftenposten i forrige uke.
