-
BYGGER PÅ GAMMALT SYSTEM: - Både de offentlige tjenestepensjonene og uførepensjonen bygger på et system som ikke finnes lenger, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo. Han viser da til Folketrygdens alderspensjon. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND
Pensjonskonflikter vil dominere
Pensjonsreformen er på langt nær gjennomført med en AFP-løsning. Ennå gjenstår endringene av offentlige pensjoner og uføretrygden.
AV: kjell østerbø
Det vil gå flere lønnsoppgjør før tjenestepensjonene til offentlig ansatte og uførepensjonistene har fått sine pensjonsordninger ferdig utformet.
- Men de bør være klar innen 2010 når hele den nye pensjonsreformen skal begynne å virke, sier forhandlingsleder for Kommunens Sentralforbund, (KS) Per Kristian Sundnes.
Les også: Jens punger ut
Så langt har Stortinget vedtatt endringene i folketrygdens alderspensjon, som er selve grunnmuren i hele pensjonssystemet. Den sikrer alle en minstepensjon pluss visse tillegg avhengig av inntekt og antall år i arbeidslivet.
Endringen av grunnmuren krever også endring av byggverket oppå, om ikke hele reformen skal rase sammen. Oppå folketrygdens alderspensjon kommer både AFP og tjenestepensjonene. Disse er fremforhandlet under tidligere tariffoppgjør, men står i direkte konflikt med helt bærende prinsipper i den nye grunnmuren.
Det er regjering og storting som har murt den nye grunnmuren, og nå må de bidra i lønnsoppgjøret for å få tilpasset resten av reisverket.
Tre skjevheter
Det er spesielt tre nye prisnipper i grunnmuren som gjør at reisverket og tjenestepensjonene kommer skjevt ut.
Den viktigste innsparingen i den nye offentlige alderspensjonen er at vi må jobbe mer for å få samme pensjon når forventet levealder øker. Alternativet er mindre utbetalinger jo eldre vi blir.
De offentlige tjenestepensjonene er en bruttoordning som nuller ut denne effekten, ettersom den garanterer en samlet pensjon på 66 prosent av inntekten siste arbeidsåret.
Den andre store innsparingen i grunnmuren er en årlig automatisk justering av alderstrygden, som er lavere enn lønnsveksten, men høyere enn prisveksten. Hvis dette skal gjelde for offentlige tjenestepensjoner, vil deres garanterte pensjon over år synke til langt under 66 prosent av sluttinntekten.
Den tredje viktige endringen av grunnmuren er å la all inntekt gi pensjonspoeng. Dette kolliderer også med de offentlige tjenestepensjonene som premierer de beste årene i arbeidslivet.
I tillegg har en rekke yrkesgrupper i det offentlige særaldersgrenser som passer dårlig med en ny grunnmur som har en fleksibel tidligpensjon for alle fra 62 år.
En tilpassning av gangen
Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes håper å få til noen tilpasninger av byggverket under det offentlige lønnsoppgjøret som nå starter.
- Hvilke tilpasninger vi får til, avhenger av det endelige resultatet i privat sektor. Men jeg håper vi også kan bli enige om litt av den videre prosessen, sier Sundnes.
Et uføretillegg
De som ennå ikke er kommet i gang med sine tilpasninger ennå, er uførepensjonistene. Her leverte et utvalg sitt forslag i fjor.
- Den vanskeligste tilpasningen for dem er en uføretrygd som skal harmonere med en selvvalgt tidligpensjon for 62-åringer, sier Knut Røed, som kanskje er landets fremste økonom på pensjoner.
En av løsningene utvalget skisserer er å la de uføre trekke på sin egen pensjon fra 62 år. På samme måten som et AFP-tillegg, ser de for seg et uføretillegg, fordi de ikke er i stand til å jobbe ved siden av trygd.