• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

Har du god inntekt, må du betale en høyere skatteprosent enn om du har en inntekt på det jevne. I boligmarkedet er det omvendt. Der blir skatteprosenten bare mindre og mindre jo større boligen din er.

To tilfeldige eksempler fra siste utgave av Hus og hjem:

• Fjellveien 62, en vakker villa i Fjellsiden, har en skattetakst på 390.000 kroner. Prisantydningen i annonsen er på 7,9 millioner. Eiendomsskatten på 2730 kroner utgjør 0,035 prosent av verdien.
• En leilighet i Rogges vei 10 har en skattesats på 287.000 kroner, og en prisantydning på 1,39 millioner. Eiendomsskatten, 2009 kroner, utgjør altså 0,145 prosent av verdien. Det er over fire ganger mer enn for villaen.

Dersom boligen i Fjellsiden ble skattlagt på samme måte, ville regningen kommet på 11.400 kroner, og ikke 2700 som i dag.

Regnestykkene baserer seg på en eiendomsskatt på syv promille, og skattetakster opplyst av meklerne på de to boligene.

...og enda en rabatt
Det er ikke bare eiendomsskatten til kommunen som gjør at rike og velbemidlede slipper unna med lavere skatt på boligen. Også formuesskatten gjør at eierne av rekkehus i Åsane eller Fyllingsdalen må skatte relativt mer enn eierne av en fasjonabel villa i Fana eller i Fjellsiden.

Årsaken er at dyre boliger har en lavere likningsverdi enn rimeligere boliger, dersom du tar utgangspunkt i den virkelige verdien på boligen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at skatten som andel av salgssummen er dobbelt så høy for de billigste boligene som for de dyreste.

• Er boligen din verdt én million, er likningsverdien i Bergen i gjennomsnitt 23 prosent av verdien, det vil si 230.000 kroner.
• Dersom boligen koster tre millioner, er likningsverdien anslagsvis 14 prosent. Eieren må dermed betale 4620 kroner i formuesskatt for boligen, dersom han eller hun har en positiv nettoformue. Regnestykket er basert på den høyeste marginale skattesatsen, 1,1 prosent.

Om boligen ble liknet på samme nivå som boligen til én million, ville formuesskatten da blitt 2970 kroner høyere. Igjen får den høyest prisede boligen en solid skatterabatt.

- Lavest skatt til de rike
Guttorm Schjelderup, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener eksempelet med villaen i Fjellsiden og leiligheten på Bønes viser «veldig godt» hva som er galt med dagens skattesystem.

- Vi ser en systematisk forskjell, hvor de dyreste eiendommene har en mye lavere skattetakst enn de billige. Systemet virker slik at de med mest inntekt og best råd betaler minst i eiendomsskatt, sier Schjelderup.

Han mener den høye formuesskatten gjør at rike mennesker sylter pengene ned i eiendom for å unngå å betale formuesskatt. Årsaken er at fast eiendom har en skattetakst som er så lav at formuesskatten nesten ikke betyr noe.

Skattesystemet burde heller oppfordre folk til å investere i prosjekter med høy lønnsomhet snarere enn i prosjekter for å spare skatt, mener Schjelderup. Ifølge professoren går skattesystemets innretning slik det er nå ut over arbeidsplasser og verdiskaping.

Vilkårlig
- Ordningen er ikke bare urettferdig, det oppfordrer også de med høye inntekter til å trylle vekk formuen i eiendom. Politikerne har vært klar over dette hullet i mange år, uten at de har foretatt seg noe.

Ifølge Schjelderup finnes det verken politiske eller faglige grunner til at den relative likningsverdien på boliger skal falle jo større boligen blir.

- Systemet tar fra de fattige og gir til de rike. Om skattene ikke skal bli brukt til fordeling, så skulle de i det minste vært like for fattig og rik, sier professoren.

Fagansvarlig Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen synes det er svært uheldig at skattene på eiendom slår så vilkårlig ut. Nilsen tror retakseringen av eiendommer i Bergen vil være med på å jevne ut i hvert fall noe av forskjellene i den kommunale eiendomsskatten.

- Ingen ønsker at det skal være slike ulikheter i skattleggingen. For eiendommer av en viss verdi snakker vi fort om mange penger, sier Gry Nilsen.