Hvor rettferdig er rettferdig handel?

I en artikkel for en tid tilbake tok det anerkjente tidsskriftet for seg politisk forbruk. Eller, sagt med andre ord, å stemme med handlevognen. En av hovedkonklusjonene var denne:

«Folk som vil gjøre verden til et bedre sted kan ikke gjøre det gjennom å endre sine handlevaner: å endre planeten krever kjedeligere disipliner, som politikk».

I tillegg mente tidsskriftet det var god grunn til å tvile på argumentene for etiske matvarer.

Mer til noen få
Siden stiftelser som Max Havelaar gir produsentene ekstra penger for produktene, mener flere økonomer det fører til overproduksjon og dermed lavere priser for alle som ikke er med i ordningen.

Slik kan noen få bønder få litt mer penger for det de produserer, mens de langt fleste kommer dårligere ut. Hadde alle i stedet fått markedspris, ville en del - i teorien - valgt å produsere andre og mer lønnsomme varer.

I tillegg peker tidsskriftet på at selv om kundene ofte betaler en god del ekstra for de rettferdige varene, går en forsvinnende liten andel av pengene til bøndene.

Tim Harford, forfatteren av boken «The Undercover Economist» anslår overfor The Economist at bare ti prosent av det du betaler ekstra for en kopp rettferdig kaffe i en kaffebar ender opp hos produsenten.

Kritikkverdige forhold
De siste årene har i tillegg britisk og amerikansk media avdekket kritikkverdige forhold ved flere av plantasjene som er med i sertifiseringssystemet for rettferdig handel.

Daglig leder Ragnhild Hammer i Max Havelaar Norge mener likevel fairtrade-bevegelsen ikke er svekket.

- Markedsøkonomene tror den usynlige hånden kommer og rydder opp, men det viser seg at det ikke alltid skjer. Vi er ikke løsningen på alt, men vi er en del av løsningen, sier hun.