Høykvalifiserte innvandrere skyr Norge

- Lønnen er grei. Men altfor mye går bort i skatt, sier Sanjay Verma.

Den indiske ingeniøren kom til Bergen for ett år siden. Nå trives han så godt at konen og sønnen på to år kommer etter.

Men det er én ting han ikke slutter å undre seg over:

- Noen av kollegene har rådet meg til å si at jeg er turist. Hvis du sier at du jobber, finnes det mange nordmenn som tror du tar arbeidet fra dem, sier Verma.

Les også dagens kronikk: Det mangfoldige arbeidslivet Det mangfoldige arbeidslivet

Taper konkurransen
Han har grunn til å lure. For i virkeligheten har Norge et skrikende behov for høykvalifiserte ingeniører som ham. De tar ikke jobbene fra noen - de fyller hull der hvor vi mangler folk.

- Kompetansen hans er unik. Vi har 30 indere her i dag, og ønsker å doble antallet bare i år. Men konkurransen om de beste er knallhard, sier administrerende direktør Morten Leikvoll i NECON, hvor Verma er ansatt.

UDI har en årlig kvote på 5000 for spesielt kvalifiserte personer utenfor EU/EØS-området, men den har aldri vært fylt.

For mens Norge er et attraktivt land for dem med lave kvalifikasjoner, søker de høykvalifiserte seg gjerne dit hvor de får bedre betalt for kompetansen. Lave akademikerlønninger og progressiv beskatning gjør Norge lite attraktivt for de velutdannede.

- Problemene med å fylle spesialistkvoten forteller oss at vi må begynne å belønne kompetanse skikkelig, sier leder Christl Kvam i Akademikerne.

Velferdsfellen
- Vi har prøvd å løse tidenes høykonjunktur i Norge gjennom arbeidsinnvandring. Den har tatt bort noen flaskehalser på kort sikt. Men de langsiktige utfordringene i arbeidslivet består, sier avdelingsdirektør Kenneth Stien i NAV.

De lavt kvalifiserte innvandrerne jobber hovedsakelig i konjunkturavhengige næringer som verftsindustri, bygg og turisme. Dermed blir de gjerne de første som må gå når konjunkturene snur. Men innen den tid vil de ha opparbeidet seg rettigheter som kan låse dem fast i velferdssystemet.

- Mange arbeidsinnvandrere planlegger å bli. De tar med seg familien, med behov for boliger, barnehager, skoler og helsetjenester. Og de blir eldre de også, med behov for trygde- og pensjonsytelser og omsorgstjenester, sier Stien.

Frykter sammenbrudd
Sagt med andre ord: De bidrar til eldrebølgen.

Antallet yrkesaktive per pensjonist vil nesten halveres i Norge innen 2050. NAV har tidligere anslått behovet for norsk arbeidskraft til 220.000 personer allerede i 2010.

- Etterkrigsgenerasjonen utfordrer oss i tre runder. Først går de av tidlig med AFP. Så har de masse penger de skal bruke, noe som skaper press i økonomien. Og de er mange, lever lenge og stiller store krav til helse- og omsorgstjenestene. I sum betyr dette et voldsomt behov for arbeidskraft, sier Stien.

Han frykter velferdsordningene på sikt kan bryte sammen, hvis ubalansen mellom dem som er i arbeidslivet og dem som av ulike grunner står utenfor blir for stor.

Skylder på byråkratiet
- Derfor må vi gjøre mye mer for å mobilisere de 700.000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet i Norge. Og vi må dreie arbeidsinnvandringen mot den velutdannede arbeidskraften. De høyt kvalifiserte vil alltid være lønnsomme, for de er omstillingsdyktige, sier Stien.

Morten Leikvoll i NECON er helt enig. Men han har et hjertesukk å komme med.

- Myndighetene beklager seg over at kvoten med velkvalifiserte innvandrere ikke fylles. Samtidig opplever vi at det største hinderet i rekrutteringen er et veldig tidkrevende byråkrati rundt visum, arbeidstillatelser og familiegjenforening. Bedriftene har ikke tid til å vente, sier Leikvoll.