• Frank Aarebrot tror Vestlandet vil tjene stort på regjeringens økte pengebruk.

    FOTO: ØYVIND CHRISTENSEN

– Tjent med finanskrisen

Frank Aarebrot mener den økonomiske uroen gjør at Kristin Halvorsen kan bruke mye penger med god samvittighet.

– For en rød-grønn regjering som ikke har noe imot offentlig forbruk, passer det bra med en økonomisk situasjon der offentlig forbruk må erstatte privat forbruk, sier Ap-medlem og professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen.

Den norske arbeidsledigheten er i ferd med å øke. Samtidig frykter mange at krisen som herjer verdens finansmarkeder, og som er i ferd med å nå menigmann i USA, også skal påvirke norske forbrukere.

Tror ikke rentene vil øke
I ekte keynesiansk stil (se fakta) velger derfor den norske regjeringen å strø om seg med penger i neste års budsjett, som ble presentert i dag.

På grunn av fallende oljepriser og svakere økonomiske utsikter, mener Aarebrot at Kristin Halvorsen trygt kan bruke 92 milliarder oljekroner, som er det maksimale handlingsregelen tillater.

– Det er ingen grunn til å tro at inflasjonen vil eskalere. Jeg tror ikke dette hindrer sentralbanksjefen i å sette ned renten, sier han.

Vestlandsk motor
Ifølge Aarebrot kan Vestlandet komme godt ut av en offentlig motkonjunkturpolitikk.

– For Utkant-Norge generelt – og Vestlandet spesielt – har denne skyen en «silver lining». Det er særlig den norske periferien som vil tjene på offentlige infrastrukturprosjekter, sier Aarebrot og trekker frem odontologibygget og Gulating lagmannsrett som eksempler.

– I og med at ingen ser for seg en oljepris på 20 dollar, blir Vestlandet motoren i norsk økonomi. Leverandørindustrien kommer neppe i fare.

– Tøvete
Både opposisjonen og politiske eksperter har i dag beskrevet budsjettet som et valgkampbudsjett. Aarebrot er ikke enig:

– Det er lettvintheter. Budsjettet er fremfor noe preget av den internasjonale krisen. Uten en krise ville nok ikke Bergen fått tre offentlige bygg. Halvorsen ville nok også holdt seg godt under handlingsregelen på fire prosent.

Aarebrot mener opposisjonen ikke imponerte i sin kritikk av statsbudsjettet. Han bet seg spesielt merke i Høyre som ønsket bedre vilkår for næringslivet.

– Det hjelper ikke å gi småbedriftene skattelette når problemet deres er at de ikke får kassekreditt. Det blir tøvete, sier Aarebrot.

Hva mener du om statsbudsjettet? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Les også

Siste fra Na24

Keynesiansk finanspolitikk

* teori som har fått sitt navn etter etter økonomen John Maynard Keynes

* innebærer at staten skal øke sitt forbruk og/eller gi lavere skatter i perioder med økonomisk tilbakegang, og bremse utgiftene og/eller heve skattene ved høykonjunktur

* et problem med keynesiansk politikk kan være et tidsetterslep som gjør at effektene av myndighetenes inngripen kommer for seint og forsterker konjunkturene, fremfor å jevne dem ut.