Uten rett og plikt til å lære norsk, sakker arbeidsinnvandrerne akterut. Det bør knyttes lønnsbetingelser til språkkunnskap.
Publisert: Oppdatert:
RETT OVER PÅSKE SENDES en håndbok for arbeidsinnvandring til trykkeriet. Det er filosofer ved Universitetet i Bergen som står bak. Boken er ikke bare en god idé - det er på høy tid at det kommer en manual med retningslinjer for hvordan arbeidstaker og arbeidsinnvandrer best mulig kan forholde seg til hverandre. At boken kommer nå, når krisen har satt inn i arbeidslivet, gjør den imidlertid ikke mindre interessant.
DA FORSKERNE LINE HILT og Hans Christian Farsethås for vel ett år siden gikk i gang med arbeidet sammen med Knut Venneslan, var troen på vekst i arbeidsmarkedet fremdeles stor. NAVs bedriftsundersøkelse fra 2007 avdekket rekordoptimisme når det gjaldt sysselsettingsforventningene. Hordalandsbedriftene var de tredje mest optimistiske i landet. Bedrifter hadde problemer med å få fylt hull - og økt arbeidsinnvandring var en del av løsningen. Spesielt omfattet det hotell- og reiselivsnæringen og bygg- og anlegg. For ett år siden var det anslått at så mange som 60-70 prosent av arbeidstakerne i hotell- og reiselivsnæringen i Hordaland hadde utenlandsk bakgrunn. Kunnskapen om hva det gjorde med arbeidsmiljøet manglet likevel totalt.
«Det flerkulturelle arbeidslivet har alvorlige språkproblemer», slo Hilt og Farsethås fast i en kronikk i BT i fjor sommer.
NÅR HÅNDBOKEN nå foreligger, ser arbeidsmarkedet nokså annerledes ut. Optimismen fra 2007 har forduftet, og tallet på arbeidsledige arbeidsinnvandrere stiger. Boken blir dermed aktuell på flere måter: Den kan være en hjelp for å rydde opp misforståelser i avslutningen av et arbeidsforhold - og den kan få flere arbeidstakere til å vurdere utenlandsk arbeidskraft,
Rådene boken gir er konkrete og tydelige og kan være med på å komme konflikter i forkjøpet. Den vil også veilede arbeidsgiveren til å avdekke problemstillinger tidligere. Ved eksempelvis å kartlegge språkkompetanse i bedriften, vil man kunne identifisere uformelle arbeidslinjer. Større grupper av arbeidsinnvandrere operere gjerne med en «talsperson», en oversetter, som snakker engelsk eller norsk. Dette fører til usunne arbeidsforhold.
HÅNDBOKEN KAN først og fremst være utgangspunkt for en tydeligere kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Også arbeidstaker må strekke seg for at kommunikasjonen skal fungere best mulig. Det må lønne seg å kunne språket.
KOMMENTARER Våre regler