Tilfeldig styring
Leder
Norske veibyggingsprosjekter får kritikk for manglende styring, evaluering og oppfølging. Manglene koster oss milliarder som kunne vært brukt andre steder. Det må samferdselsmyndighetene gjøre noe med.
Publisert:
Oppdatert:
NORSKE VEIBYGGERTRADISJONER er lange, bratte og svingete. Nå viser undersøkelser at norske veibyggingsprosjekter også tilbringer mye tid i de mørke tunnelene. Det gjelder i hvert fall styrings- og oppfølgingsdelen av prosjektene.
Dagens Næringsliv refererer vurderinger fra Riksrevisjonen, Transportøkonomisk institutt og Møreforskning. De tre institusjonene har samlet seg om en del kritiske punkter mot norske veiprosjekter, og det er begredelig lesning.
Knapt noen av prosjektene evalueres etter ferdigstillelse. Det finnes ingen samlet oversikt eller gjennomgang av de tyngste veiprosjektene. Det er ikke utarbeidet måleindikatorer for å vurdere om prosjektene tilfredsstiller målsettingene. Det skorter på rutiner for erfaringsinnsamling. Til dels omfattende overskridelser er mer regelen enn unntaket.
RIKSREVISJONEN ER OPPTATT AV at datagrunnlaget før oppstarten av flere av prosjektene er sviktende. Det virker som det bunner i at det er vanskelig å frembringe noe skikkelig grunnlag, ettersom det ikke finnes noen betryggende systematikk for vurderinger av erfaringer med tidligere fullførte veiprosjekter.
Vei er i høyeste grad politikk. Prioritering av veier handler svært mye om hvilket samfunn vi ønsker oss, og hvilken bosetting og næringsstruktur vi ønsker oss. Derfor kan det oppstå situasjoner der politikere vedtar utbygginger som ikke fremstår som umiddelbart lønnsomme. Det er da også i orden så lenge politikerne tar beslutningen på et betryggende grunnlag, og andre ønskede effekter kan dokumenteres.
DET ER IKKE I ORDEN hvis politikerne vedtar prosjekter på grunnlag av svevende og velmenende vurderinger, der mangelen på lønnsomhet dukker opp som en overraskelse, eller der overskridelsene lever sitt eget liv.
Sløsing, eller bevisstløs bruk av penger, blir ikke bedre av at det er offentlige oppdragsgivere som setter i gang prosjektene. Hver krone som forsvinner på grunn av dårlig planlegging, mangelfull styring, eller sviktende oppfølging, kunne vært brukt andre steder i de offentlige budsjettene. Derfor er det så viktig at det er stor bevissthet og kunnskap omkring pengebruken, også på veiprosjekter.
Samferdselsmyndighetene må svare på kritikken. De bør gjøre det ved å utarbeide et system for oppfølging og evaluering som gjør det mulig å bruke gode og dårlige erfaringer fra tidligere prosjekter når nye prosjekter skal vurderes.
Dagens Næringsliv refererer vurderinger fra Riksrevisjonen, Transportøkonomisk institutt og Møreforskning. De tre institusjonene har samlet seg om en del kritiske punkter mot norske veiprosjekter, og det er begredelig lesning.
Knapt noen av prosjektene evalueres etter ferdigstillelse. Det finnes ingen samlet oversikt eller gjennomgang av de tyngste veiprosjektene. Det er ikke utarbeidet måleindikatorer for å vurdere om prosjektene tilfredsstiller målsettingene. Det skorter på rutiner for erfaringsinnsamling. Til dels omfattende overskridelser er mer regelen enn unntaket.
RIKSREVISJONEN ER OPPTATT AV at datagrunnlaget før oppstarten av flere av prosjektene er sviktende. Det virker som det bunner i at det er vanskelig å frembringe noe skikkelig grunnlag, ettersom det ikke finnes noen betryggende systematikk for vurderinger av erfaringer med tidligere fullførte veiprosjekter.
Vei er i høyeste grad politikk. Prioritering av veier handler svært mye om hvilket samfunn vi ønsker oss, og hvilken bosetting og næringsstruktur vi ønsker oss. Derfor kan det oppstå situasjoner der politikere vedtar utbygginger som ikke fremstår som umiddelbart lønnsomme. Det er da også i orden så lenge politikerne tar beslutningen på et betryggende grunnlag, og andre ønskede effekter kan dokumenteres.
DET ER IKKE I ORDEN hvis politikerne vedtar prosjekter på grunnlag av svevende og velmenende vurderinger, der mangelen på lønnsomhet dukker opp som en overraskelse, eller der overskridelsene lever sitt eget liv.
Sløsing, eller bevisstløs bruk av penger, blir ikke bedre av at det er offentlige oppdragsgivere som setter i gang prosjektene. Hver krone som forsvinner på grunn av dårlig planlegging, mangelfull styring, eller sviktende oppfølging, kunne vært brukt andre steder i de offentlige budsjettene. Derfor er det så viktig at det er stor bevissthet og kunnskap omkring pengebruken, også på veiprosjekter.
Samferdselsmyndighetene må svare på kritikken. De bør gjøre det ved å utarbeide et system for oppfølging og evaluering som gjør det mulig å bruke gode og dårlige erfaringer fra tidligere prosjekter når nye prosjekter skal vurderes.
KOMMENTARER Våre regler