SV på ville veier

Kjønnslemlesting er uttrykk for en ukultur, og må bekjempes. Men bekjempelsen må tilpasses problemets omfang.

Bare det at omskjæring strider mot norsk lov, og er forbundet med straff, later til å ha sin virkning

SOSIALISTISK VENSTREPARTI er i ferd med å utforme sitt nye arbeidsprogram for perioden 2009-2013. Et flertall på 12 går inn for tvungen underlivssjekk av alle skolebarn for å avdekke kjønnslemlesting og seksuelle overgrep. Et mindretall på tre sier nei. Det sier vi også. Det får være måte på å skyte spurv med kanoner.

Vi forstår at flertallet i SVs programkomité tar problemet alvorlig. Det bør alle gjøre. Men etter hvert er det blitt allmenn kunnskap at kjønnslemlesting - eller omskjæring - ikke er religiøst betinget. Koranen går fri. Den brutale skikken er i Norge knyttet til enkelte innvandrerkulturer, særlig med røtter i Afrika. Dessverre har den vist seg vanskelig å utrydde.

Men ikke umulig. Det er allerede satt inn tiltak som virker. Bare det at omskjæring strider mot norsk lov, og er forbundet med straff, later til å ha sin virkning. I tillegg har det vært satt i gang holdningskampanjer i de aktuelle miljøene.



HVOR STORT ER PROBLEMET? Barne- og likestillingsdepartementet lot Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomføre en kartlegging som ble presentert før sommeren. Den gjaldt jenter under 20 år fra seks afrikanske land, der kvinnelig kjønnslemlesting er mest utbredt. Basert på rapportering fra barnevernet og et utvalg av helsestasjoner, skoler, barnehager, legevakter, barneavdelinger og gynekologiske poliklinikker ble det påvist 15 tilfeller av kjønnslemlesting - fem i 2006 og ti i 2007. Det er 3800 jenter i den aktuelle aldersgruppen. I tillegg var det registrert 111 bekymringsmeldinger, men de var med få unntak henlagt som grunnløse etter nærmere undersøkelser.

En konklusjon blir derfor at omfanget av kjønnslemlesting er langt mindre enn den offentlige debatten kan gi inntrykk av. Det er en konklusjon som står seg selv om det tas høyde for et visst mørketall.



FLERTALLET AV DEM ISF har intervjuet om problemet er skeptiske til at tvungne underlivsundersøkelser er et treffsikkert tiltak for å forebygge kjønnslemlesting. Vi tror de har rett.

Et annet argument mot en storstilt og obligatorisk underlivsundersøkelse av skolebarn er at mange vil oppleve det som et overgrep. Da holder det ikke å argumentere med at noen synes det er greit. Lege og SV-politiker Olav Gunnar Ballo vil for sin del motsette seg at hans 22-måneder gamle datter skal inn til tvangssjekk av underlivet. Han vil få følge av flere. Det er liten tradisjon for tvangsmessig undersøkelse eller behandling i norsk helsevesen.

Vi tror på bekjempelse av kjønnslemlesting. Men vi tror mer selektive tiltak er løsningen på et problem som tross alt har et begrenset omfang i Norge.



Les også

KOMMENTARER Våre regler

Siste fra Leder

Verdien av garantien

Statistikk er ingen trøst for dem sitter med en alvorlig kreftdiagnose.

La høyblokken stå

Det mener BT på lederplass.

Lite offensiv trafikkplan

Sentrum i ferd med å kveles av biler. Les søndagens lederartikkel.

BT ber byrådet holde fingrene fra fatet

Byrådet vil forsyne seg av husleien som folk betaler i kommunale leiligheter. Les dagens leder her.

Frykt og fakta i innvandringsdebatten

Innvandringskritiske stemmer møtes ikke best med avvisning, men med argumenter, fakta – og politikk.