Si det som det er

I ET INTERVJU med VG sa Kinas norske ambassadør at dersom Norge utblir fra OLs åpningsseremoni, vil det få konsekvenser for en handelsavtale verdt milliarder. «Når folk ikke viser vennlighet, er det vanskelig å gjøre forretninger», sa Gao Jian.

Vi vil tippe at utenriksminister Jonas Gahr Støre rødmet litt, men han holdt fast på linjen: «Fra vår side er det ingen kobling mellom OL-standpunktet og den bilaterale avtalen», sa Støre til NTB.

REGJERINGEN insisterer på at Norge ikke tror på effekten av slike markeringer, og at dette er eneste grunn til at vårt lands representanter vil stå smilende i Beijing på lekenes åpningsdag. Å markere motstand mot Kinas fremferd i Tibet gjøres gjennom «dialog».

Spørsmålet om politisk asyl til Mordechai Vanunu, mannen som avslørte Israels atomvåpenprogram og derfor ble fengslet, er parallelt. Både denne og forrige regjering har begrunnet sine nei til Vanunu med fikse formalistiske argumenter, hinsides enhver troverdighet.

Også her er den andre parten mer direkte: «Dersom Norge skulle innvilge Vanunu asyl, ville det være nok et tegn på den generelle antiisraelske stemningen som er i Norge», sier en israelsk diplomat til NTB.

Det er tunge grunner til at Norge bør gi Mordechai Vanunu asyl. Ikke minst har vi en moralsk forpliktelse fordi Norge i sin tid solgte Israel tungtvann, og derfor har et delansvar for at landet utviklet atomvåpen. Vi mener også at Norge bør holde muligheten åpen for å utebli fra OLs åpningsseremoni.

MEN VI SER selvsagt at Norge, som Lars Korvald i sin tid sa, er et lite land i verden. Det er lettere for Nicolas Sarkozy og Gordon Brown å utebli fra åpningsseremonien, slik de har varslet. Selv om Kina er stort og sterkt, kan landet ikke uten videre slå hånden av Frankrike og Storbritannia.

Norge må nok trå mer varsomt. I forholdet til Kina handler det i første omgang om penger, og i forholdet til Israel er det Norges ambisjoner om å spille en rolle i arbeidet for fred i regionen som står på spill.

VI KAN VÆRE UENIGE med regjeringen, men likevel forstå dens avveininger. Idealisme er ikke alltid så lett å kombinere med nødvendig realpolitikk. Å vise forståelse hadde likevel vært langt lettere uten alt hykleriet som skal verne om den norske dyden. Kan ikke Jonas Gahr Støre heller si det som det er, at Norge må utvise større forsiktighet i utenrikspolitikken enn større og sterkere land? Da slipper folk i alle fall følelsen av å bli holdt for narr.