GERHARD HEIBERG kan ikke bestemme over norsk OL-politikk. Denne uken synes det dessverre som om Heiberg har gjort bekymringsfullt sterkt inntrykk på statsminister Jens Stoltenberg.
BAKGRUNNEN FOR DET siste kapittelet i debatten om OL, Kina, og menneskerettigheter, er et intervju med IOC-medlem Gerhard Heiberg på NRK TV torsdag kveld. Der sto det olympiske Norges pater familias og lirte av seg replikker som må oppleves for å tros. «Jeg er vel den eneste i Norge som prøver å ha en viss forståelse for det som skjer i Kina», uttalte Heiberg. Og fortsatte «Jeg skjønner ikke sånt. Når det skrikes korsfest, korsfest, så løper norske politikere etter hverandre. Jeg syns det er høl i huet».
Debatten om Beijing-OL har tatt seg opp i styrke denne uken, fordi den kjente menneskerettighetsaktivisten Hu Jia ble dømt til fengsel i tre og et halvt år.
DET ER IKKE LETT Å FORSTÅ Heiberg. På den ene siden er han opptatt av at Den internasjonale olympiske komité (IOC) er upolitisk. Politikken må politikerne ta seg av. Når politikerne så gjør nettopp det, og diskuterer en helt relevant reaksjon som boikott, blir Heiberg plutselig akutt politisk. Ikke bare det, han benytter anledningen til å æreskjelle våre folkevalgte for at de gjør jobben ingen ville tiltenke Heiberg lyst eller evne til å gjøre: stille kritiske spørsmål. Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) etterlyser betimelig nok idretten, og dens holdninger til Heibergs uttalelser. Han påpeker at Heiberg er godt i gang med å latterliggjøre seg selv og den olympiske bevegelse. Har han idretts-Norge i ryggen? Spørsmålet må stilles, ettersom Heiberg, på grunn av vervet i IOC, sitter på toppen av norsk idrett, som medlem av idrettsstyret. Derfor kan ikke Heiberg avfeies med latter, selv om det frister.
Heiberg har skapt tvil om IOCs holdning til menneskerettighetsspørsmål. En sak er om IOC sier at organisasjonen ikke bryr seg om den slags. En annen er hvis de sier de bryr seg, men mener å vite at bruddene i Kina er så små at de uproblematiske. Holder vi oss til det olympiske charter, er det det siste som gjelder. Der står det at målet til bevegelsen er å fremme menneskehetens harmoniske utvikling, med utgangspunkt i fredelige samfunn, som er opptatt av å bevare menneskelig verdighet. Heiberg vet åpenbart noe om Kina som vi andre ikke vet. Han må gjerne dele sin kunnskap.
OM HEIBERG ER UTE av stand til å skille mellom roller, eller til å identifisere menneskerettighetsbrudd når han ser det, kan ikke norske politikere velge samme spor. Derfor må våre politikere bruke kreftene på å overtale statsminister Jens Stoltenberg til å utvise taktisk evne i saken. Fremfor å avvise boikott, som statsministeren ubegripelig nok har gjort, må han åpne for muligheten, dersom Kina fortsetter å demonstrere sin forakt for menneskerettighetene.
Hva mener du om uttalelsene til Gerhard Heiberg? Si din mening under!
KOMMENTARER Våre regler