De andres liv

DEN STRÅLENDE TYSKE filmen «De andres liv» utløser ubehag. Sterkest blir det når vi ser hvordan filmens hovedperson, Stasi-offiseren Gerd Wiesler, sitter med høretelefoner, og lytter til de mest intime og personlige detaljer i sine objekters liv. Han skrur ikke av når det glir over i det dypt private, når det ikke er i nærheten av det politiske han jakter på. Tvert imot, han lytter interessert. Som seer opplever vi nærmest overgrepet på kroppen.

FØLELSEN ER den samme når vi leser om ofrene for telefonavlytting i BT-magasinet lørdag. For det er ofre det er snakk om, når uskyldige familiemedlemmer av kriminelle opplever at deres innerste tanker deles med gud og hvermann. De er ofre, de som intetanende bruker en avlyttet telefonkiosk, i den tro at de er i sin private sfære.

Det sier seg selv at telefonavlytting er blant de etterforskningsmetodene som hardest rammer tredjepersoner. Metoden er også nødvendig innimellom.

Men omfanget av bruken er ikke godt nok begrunnet. Enda verre, kjørereglene for anvendelse av metoden er ikke gode nok. Uskyldige som opplever avlytting må i dag godta grove overgrep mot sitt personvern. De har få eller ingen rettigheter i forhold til bruken av materialet, hvor lenge det skal lagres, og hvem som skal ha tilgang på det.

DET HAR HELLER IKKE den som på ulikt vis en gang har vært innom en politietterforskning. Uskyldige mennesker, som var på feil sted til feil tid og ble avhørt av politiet, må regne med å ha dette hengende ved seg i 15 år. Det kan dukke opp når man minst trenger det, som med mannen vi leste om i BT fredag. Kripos' begrunnelse for å ikke slette mer av dette materialet, raskere, er for dårlig. Bare tallet på mennesker som har tilgang til materialet nærmer seg rystende.

Det er nedslående å registrere hvor lite engasjert våre politikere er i temaet. Forslagene fra Politiregisterutvalget er blitt liggende ubehandlet i årevis. Det er for enkelt å peke på EU, og si at vi venter på dem. Mens vi venter, må et for stort antall nordmenn leve med overgrep som må oppleves for å forstås.

PERSONVERNET VÅRT er under økende press. Det stilles stadig oftere opp mot den gode sak, og personvernet taper. Sakte, men sikkert utvannes det, uten at vi merker det. Derfor sender vi ut en etterlysning etter de politikerne som begriper alvoret, og gjør det til sin oppgave å tale disse menneskenes sak. I dag glimrer de med sitt fravær.