DET ER GÅTT DRØYT SEKS ÅR siden det dramatiske angrepet på tvillingtårnene i New York. For mange amerikanere er denne datoen - og det brutale angrepet - blitt et tidsskille. Det blir mye før og etter. Angrepet ble en nådeløs illustrasjon av at heller ikke USA og det nordamerikanske kontinentet er usårlig.
Denne smertefulle erkjennelsen har resultert i at amerikanerne - les: George W. Bush-administrasjonen - innledet en omfattende kamp mot terror over store deler av verden, med hovedvekt på de områdene der muslimene holder til. Bush har i så måte vært meget klar på at alle gode krefter bør støtte USA i denne kampen, under mottoet - de som ikke er med oss, er imot oss.
MANGE HAR STØTTET USA i terrorbekjempelsen. Men ikke alle har vært like glødende i troen på at den amerikanske analysen er fullt ut dekkende for situasjonen. Norge er blant dem som har stilt opp, men ikke betingelsesløst. Vi har styrker i Afghanistan, men vi har vært langt mer tilbakeholdne når det gjelder Irak. Vi kjøpte aldri bløffen invasjonen bygget på. Andre europeiske stater har vært mer velvillige overfor USAs Irak-engasjement.
Men det røyner på. De har til fulle fått merke at Bushs proklamasjon av 1. mai 2003 - om at krigen mot Irak var vunnet - var en smule forhastet. Terroren i Irak fortsetter, og så langt regner man med at i underkant av 100.000 irakiske liv er gått tapt. På den andre siden har amerikanerne lidd største tapet, med rundt 3800 drepte soldater. Men også briter og canadiere har mistet soldater, og derfor prøver de nå å redusere Irak-engasjementet betydelig. Danskene er allerede ute.
VI REGNER AT NORGE har brukt 2,4 milliarder kroner på terrorbekjempelse. Amerikanerne skal ha brukt 3300 milliarder kroner. Innsatsen har gitt resultater - deler av Irak er lagt i ruiner - og tidvis blir det meldt om fremgang i kampen mot Taliban i Afghanistan. I USA har det vært rolig etter 9/11, men Spania og Storbritannia har fått sitt. Samtidig ser vi at terroren sprer seg til nye steder. Selvmordsbombere var tidligere en sjeldenhet, og helst i konflikten mellom Israel og palestinerne. Nå er det blitt mer vanlig, og sist ble metoden tatt i bruk i Pakistan. Opphavet til synden, Osama bin Laden, er stadig ikke tatt.
«Hvordan man vurderer resultatet av krigen mot terror avhenger av ståsted», sier terrorforsker Jan Oskar Engene. Flere al Qaida-tilhengere er arrestert, og planlagte terroraksjoner er sannsynligvis avverget. Men menneskerettighetene blir salderingspost i denne krigen, overvåkingen tiltar, og mange blir fengslet uten lov og dom.
DEN ENDELIGE EVALUERINGEN av terrorbekjempelsen må vente. Det er en del underliggende faktorer som må bøtes på før vi kan temme det sinnet - og den fortvilelsen - som terroren springer ut av. De faktorene tror vi USA har tatt for lett på.
KOMMENTARER Våre regler