I KVELD skal den kontroversielle akademikeren og samfunnsdebattanten Norman Finkelstein snakke i Studentersamfunnet i Bergen om det han mener er misbruk av begrepet antisemittisme. Han kommer rett fra Trondheim der 450 personer hadde møtt opp før å høre hva han hadde å si. Fra Bergen reiser han videre til Oslo. Under hele turneen får han stå uimotsagt på scenen. Vi mener dette vitner om en feighet i forskningsmiljøene som skal forvalte arven etter Holocaust.
SIST UKE kom en ny begrunnelse for avslagene på bordet. Da skrev to av de forespurte, Rolf Hobson og Einhart Lorenz, begge tilknyttet Holocaust-senteret (HL-senteret) i Oslo et innlegg i Aftenposten. Der antydet de at Studentersamfunnet har latt seg bruke av Finkelsteins norske forlag. De mener at turneen er et markedsføringstiltak fra forlagene, som også har satt dagsorden.
Retorikken er gjenkjennelig. I 2001 fikk Finkelstein de amerikanske jødiske interesseorganisasjonen på nakken da han hevdet at Holocaust er blitt en industri. Indirekte påpeker Lorenz og Hobson at Finkelstein selv er en del av denne industrien gjennom bokproduksjonen sin, og at argumentasjonen hans dermed er ugyldig.
OM DETTE er et tilsiktet takk-for-sist, er det et tomt argument. Det er flere år siden Finkelstein kom ut på norsk. Det er også flere måneder til neste utgivelse. Vi kan heller ikke se at det er suspekt at en akademiker snakker om sine egne bøker. Tvert imot er en bokutgivelse ofte egnet som debattstarter. Da Lorenz ga ut Jødehatets historie sammen med Håkon Harket og Trond Berg Eriksen i 2005, ble boken lansert bredt med påfølgende debatt i mediene. Forlaget arrangerte også seminar på HL-senteret om boken, og satte på den måten dagsorden. Det var likevel underordnet det faktum at emnet de skrev om både er engasjerende og viktig.
NÅ ER DET INGEN av forfatterne av Jødehatets historie som vil møte Finkelstein. Forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure ved HL-senteret takket også nei. Når et så sensitivt tema som Holocaust, antisemittisme og Israelsk politikk skal på dagsordenen, syns vi det er svært underlig at ekspertisen som er betalt av den norske stat for å drive forskningsformidling nettopp rundt disse temaene, nekter å stille. Å demonstrativt stenge seg inne i elfenbenstårnet undergraver det formidlingsansvaret de er pålagt og betalt for.
Ifølge Lorenz og Hobson er det «en misforståelse å hevde at vi som akademikere er forpliktet til å stille opp for å diskutere et hvilket som helst tema innenfor vår kompetanse som tilfeldigvis har fanget offentlighetens oppmerksomhet». Dette minner oss om da Carl I. Hagen nektet å møte Kåre Willoch til debatt om Midtøsten og antisemittisme, med ordene «jeg møter gjerne Willoch til debatt når jeg finner det relevant.»
Det er slik demokratiet forvitrer.
KOMMENTARER Våre regler