Feilreaksjon

Morgenbladet intervjuer Doudou Diéne. Han er FN-rapportør og UNESCO-direktør og fikk det som kan kalles danskesaken som en klagesak fra 57 muslimske stater. Noen tegnere har fornærmet profeten og alle muslimers tro. Diéne har sett en av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten og sier til Morgenbladet at den uttrykker det motsatte av hva man internasjonalt er blitt enig om: Terrorisme skal ikke knyttes til en bestemt religion. Det gjør tegningen, og derfor kan den ikke godtas, mener UNESCO-direktøren.

Altså, en tegner uttrykte noe som ikke samsvarte med den mening FN hadde fastslått som den riktige, og tegningen skulle følgelig ikke ha vært trykket. Ser man ikke at dette bærer galt av sted, ser man ikke prinsippene for bare Muhammed-tegninger.

Det dreier seg ikke om å like en tegning eller ytring. En ytring kan være gal, dum, uklok. Den kan fornærme og såre. Da har andre rett til å si det og sågar fordømme ytringen. Ta til motmæle. Men ikke drapstrue eller kreve inngrep fra en regjering. Dette er det åpne samfunnet som har gjort et flerkulturelt Norge og Europa mulig. Rettsstaten er alle tings grunnlag. Rokkes den, åpner vi for alles intoleranse.

Det norske, kristne Magazinet gjengav tegningene fra Jyllands-Posten, og Norge merker de samme reaksjonene som rammet Danmark. For Danmark toppet det seg denne uken da Saudi-Arabia hentet hjem sin ambassadør.

I denne situasjonen fant utenriksminister Jonas Gahr Støre det klokt å la departementet sende en e-post til de norske ambassadene i Midtøsten med liste over hva ambassadørene skal si når de blir spurt om de formastelige tegningene. Det er her alt går galt. Alle prinsipper bryter sammen under tyngden av den ene hensikten, å berolige den islamske verden ved deres regjeringer.

De har målbåret protesten mot Jyllands-Posten og med det fastholdt politikk og religion som to sider av samme sak. Deretter tilslører den norske regjeringen skillet mellom vårt lands politiske myndigheter og ytringsfriheten ved at man beklager enkeltes bruk av den, fordi det ikke behaget en tredjepart. Det er forbløffende at utenriksministeren ikke ser blunderen.

I e-posten fra UD ber man de norske ambassadene være med på å besvære seg over tegningene i Magazinet og bringe videre en offisiell norsk mening om deres dårlige kvalitet. Helt på slutten står riktignok noe om ytringsfrihet, sammen med en forsikring om at norsk lov og internasjonale forpliktelser setter grenser for hets og hatefulle ytringer.

På kort tid ligner det et mønster at den nye regjeringen får panikk og mister gangsynet når det blåser. Da SV førte sin egen utenrikspolitikk og USA reagerte, skrev Gahr Støre beroligende og ubetenksomme ord om Israels grenser, som om frykten ikke gav ham tid til å tenke over hva han skrev. USAs utenriksminister fikk et eget brev, samt kopi av det til Israel. Her måtte ikke herske tvil. Om at Norge la seg flat. Nå gjentas sannelig øvelsen overfor muslimske stater.