DEN SISTE UKEN har det vært en viss debatt i Norge om det var riktig av den kristenfundamentalistiske avisen Magazinet å trykke Jyllands-Postens tegninger av Muhammed. Redaktør Vebjørn K. Selbekk har bedyret at det ikke ble gjort for å provosere norske muslimer, men fordi det er viktig å hegne om den norske ytringsfriheten som også norske muslimer må finne seg i eksisterer – og nyter godt av.
Etter at tegningene sto på trykk, har avisen mottatt en rekke truende brev, inkludert drapstrusler og bilder av forbrente lik. Ingen av disse trusselbrevene skal ha hatt norsk avsender; flere av dem kan spores tilbake til Midtøsten og Frankrike. I gårsdagens Ukeslutt på NRK tok en representant fra Muslimsk Råd i Norge avstand fra truslene, men fordømte likevel innholdet i Magazinets publisering.
DET BØR IKKE være noen hovedoppgave for norsk presse å støte religiøse minoriteter. Vi skal ha respekt for at muslimer ikke ønsker billedgjengivelser av profeten Muhammed. Men det er et langt stykke fra å fordømme en publisering av tegninger av profeten til å komme med trusler om å ta livet av både den som har tegnet og dem som publiserer disse bildene.
Det samme skjedde i Danmark, da Jyllands-Posten i fjor publiserte sine tegninger. At truslene ble fremsatt av det som i ettertid viste seg å være personer i det psykiatriske grenseland, tilsier at en skal være forsiktig med å stemple muslimer flest som intolerante. Men reaksjonene som Jyllands-Posten mottok fra offisielt muslimsk hold i Danmark, der en både anmeldte avisen for blasfemi, og ville ha statsministeren til å fordømme publiseringen, er lite tillitvekkende. Begge deler ble selvfølgelig avvist. Når så danske imamer tok med seg et knippe fabrikkerte – og langt grovere tegninger enn de Jyllands-Posten hadde publisert – og reiste på signingsferd til en rekke muslimske land i den hensikt å få dem til å fordømme dansk presse, viser det at de muslimske lederne ikke har krav på den respekt de selv ber om i det danske samfunn.
GENERALSEKRETÆR i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har forsvart Magazines publisering av den danske Muhammed-tegningene ut fra den norske ytringsfriheten. Det er vi enig i.
Utgangspunktet for Jyllands-Postens publisering var ikke å provosere. Det ble gjort fordi avisen hadde registrert at en rekke danske bokillustratører ikke torde å lage tegninger til en danske barnebok om islam, i frykt for eventuelle represalier. I Norge har norske avistegnere signalisert den samme frykten i forbindelse med Magazinets publisering. At disse signalene har kommet fra tegnere som aldri har lagt fingrene imellom når det gjaldt å karikere kristendommen, og det som kristne opplever som grenseoverskridende, tyder på at Magazinets publisering var riktig. En helt annen diskusjon er om Magazinet ville publisert tegninger som mange kristne ville opplevd støtende. Men i norsk offentlighet er det et mindre problem. Her fungerer ytringsfriheten. Om den er aldri så mye støtende og ubehagelig, er den nødvendig. Det samme må norske muslimer finne seg i.
KOMMENTARER Våre regler