Skattesystem for ressurssterke

Skattesystemet er så komplisert at det bare er de ressurssterke, de med store inntekter og formuer, som vil kunne manøvrere gjennom det, sier Terje Hansen til Bergens Tidende.

Denne erkjennelsen er ingen nyhet. De fleste skattesystemer er kompliserte. Særlig kompliserte synes de å være i tradisjonelle velferdsstater. Høye ambisjoner om inntektsutjevning gjennom skatte- og avgiftssystemet medfører gjerne detaljerte regler for å holde skatteinngangen oppe og skape en noenlunde rettferdig byrdefordeling. Men smutthullene finnes, selv i de mest finmaskede system. Prisen for å finne og utnytte hullene blir bare ekstra høy, gjerne i form av advokatregninger.

De som ikke har råd til slik hjelp, de som ikke kjenner skattesystemet godt nok til å mestre en eventuell konflikt med skattemyndighetene, risikerer å sitte igjen med svarteper.

Ideelt sett skulle likningsmyndighetene ha avverget slik utslag av skattesystemet. Likningsmyndighetene har pålegg om å hjelpe skattyterne til å finne frem til den mest gunstige beskatningen. I virkelighetens verden svikter ofte den innsatsen som trengs, enten det skyldes manglende kapasitet, manglende kunnskaper eller en ikke tilfredsstillende kultur for den nødvendige hjelpen. Det kan være påfallende stor forskjell mellom de ulike likningskontorene i behandlingen av skatteoppgjørene for dem som er mest avhengige av hjelp.

Terje Hansen påpeker dessuten at det er ganske merkelig om en person som føler seg urettferdig behandlet av likningsmyndighetene skal gå til de samme saksbehandlerne og be om råd. Selv har han vært med på å løse flere konfliktsaker som har falt ut til skattyternes fordel.

Den pensjonerte økonomiprofessoren har tidligere foreslått for likningssjefen i Bergen å opprette en frittstående og gratis veiledningstjeneste for skattytere som mener seg urettferdig behandlet av likningsmyndighetene. Han tilbyr selv å jobbe på et slikt skattesenter. Antallet saker mener han trolig vil bli relativt lavt, ettersom de fleste som mener seg feilbehandlet ikke har rett. Hvor stort behovet for en veiledningstjeneste er, ønsker han klarlagt gjennom et prøveprosjekt i Bergen.

Når likningssjefen i Bergen ikke har tatt mot dette tilbudet, bør overordnede myndigheter instruere om at det blir gjort. Risikoen for at de med minst penger må betale mer skatt enn de kanskje skulle gjort er mer enn stor nok til å forsvare en beskjeden forsøksordning, især når en av landets fremste skatteeksperter har sagt seg villig til å delta. Det dreier seg ikke bare om et rettferdsspørsmål, muligheten for ressurssvake å vinne frem med klager på likningen er også særdeles viktig for ikke å undergrave den folkelige oppslutningen om skattesystemet. Å tette alle smutthull for de rike og ressurssterke, å skape et system som yter rettferdighet for alle, er et altfor langt og muligens umulig lerret å bleke.