En god avtale

DEBATTEN om reklameavtalen har gått høyt siden det ble kjent at Clear Channel hadde innledet samtaler med Bergen kommune om et samarbeid begge parter vil bli forpliktet på i hele 15 år, hvis det går gjennom i bystyret i høst. Ikke minst har debatten gått høyt i våre spalter, og det ser vi på som et sunnhetstrekk for demokratiet. Uten en så engasjert og offentlig diskusjon, kunne Bergen lett ha havnet i samme uheldige situasjon som andre byer, som åpenbart må ha kjøpt selskapets kreative ideer litt for lett, med uheldige resultater som følge.



BERGENS TIDENDE har aldri lagt skjul på at vi i prinsippet har vært positive til samarbeidet mellom kommunen og reklamegiganten. Men vi har også respekt for dem som har et annet syn enn oss. Synspunktene til reklamemotstanderne har også vært viktige for å nyansere diskusjonen om reklame i byrommene, og vi tror dette har vært viktige innspill for at avtaleutkastet ble så godt som det til slutt ser ut til å ha blitt.

Når vi har inntatt en positiv stilling til samarbeidet, er det først og fremst fordi vi med en slik avtale ser mulighetene for kommunen til selv å sitte med hånden på rattet når det gjelder utviklingen av byens visuelle uttrykk. Enten vi liker det eller ei, er reklame kommet for å bli, og utfordringen i dag er først og fremst hvordan det offentlige kan lage kjøreregler for å hindre forsøpling av det offentlige byrommet. Avtaleutkastet med Clear Channel kan være et nyttig verktøy i så måte.

I tillegg til dette, finnes det også gode økonomiske argumenter for avtalen. Kommunen sparer mange penger på vedlikehold av leskur og får i tillegg offentlige toaletter og bysykler som også må sies å være en miljøgevinst for byen. Det er lett å si at dette er oppgaver som hører kommunen til, men i en presset økonomisk situasjon for kommunen, er det få som kan argumentere for hvilke tjenester kommunen bør kutte ned på for å prioritere slike tilbud.



REKLAME i byrommene er heller ikke noe nytt, kulturhistorisk sett. Det er delte meninger om dette er forskjønnende eller ikke. Men det er ikke lenge siden mange av byens vegger var overmalt av merkevareannonsører som falbød sine varer. I ettertid er mange av disse «reklamefreskoene» nesten blitt sett på som kunst.

I dag er det faktisk mange som også ser på deler av den moderne reklamen som kunst og dermed også som et forskjønnende element i det urbane byrommet. Under alle omstendigheter er reklamen en del av vår tid og vår kultur, om vi liker den eller ikke. Avtaleutkastet bystyret skal ta stilling til i høst, bør kunne være til å leve med både for vår tid og vår bykultur.