Tillit til fornuften

Tragedien på Utøya og i Oslobærer i seg vanskelige dilemmaer for oss alle. Den bærer også i seg vanskelige presseetiske avveininger.

Et krevende dilemma for oss i mediene er at Anders Behring Breivik med publiseringen av det ideologiske manifestet sitt ønsker bred publisitet om det ekstreme tankegodset han forfekter. Når media omtaler dette materialet, risikerer vi å fungere som plattform og talerstol for Behring Breiviks nøye regisserte spredning av direkte samfunnsundergravende tanker. Det er naturligvis ikke en rolle vi ønsker å ha.

Men alternativetkan ikke være taushet og passivitet.

Årsaken er dels praktisk: I det nettbaserte informasjonssamfunnet vi lever i, finnes det ikke noen kran som kan skrus av og hindre uønskede ytringer. Anders Behring Breiviks tankegods - og lignende tanker og ideer fra en lang rekke personer - finnes allerede i rikt monn der ute i offentligheten. Pressens rolle bør da være å forholde seg kritisk til dette materialet.

Saken har naturligvis ogsåen juridisk og demokratisk side, for som den norske Grunnloven slår fast: "Ytringsfrihet bør finne sted". Grensene for ytringsfriheten vil alltid være et tema for debatt, spesielt i tider som disse, men selve prinsippet om friheten til å ytre seg er et umistelig gode for det åpne samfunnet som vi ønsker å være.

Ubehagelige tanker og meninger har også sin plass i den åpne samfunnsdebatten, hvor de kan og må brytes med rasjonelle argumenter – og bare det. Derfor er det også viktig at rettssaken mot Anders Behring Breivik blir en åpen rettssak.

Samtidig har medieneet viktig oppdrag når det gjelder å avdekke ulike sider ved materialet Breivik har produsert og miljøene han eventuelt har forbindelser til.

Hvem kan han ha samarbeidet med? Hvilke inspirasjonskilder har han? Er det mange som deler meningene hans, og hvilken eventuell fare representerer de for den fredelige sameksistensen i det norske samfunnet og i andre europeiske land? Her har både mediene, politi og justismyndigheter viktige oppgaver å fylle.

Vi nordmenner et opplyst folk. Tidligere episoder av politisk motivert vold i Norge, som drapet på Benjamin Hermansen i 2001, har resultert i store, fredelige markeringer til støtte for demokratiet og de verdiene det bygger på.

Vi ser det samme disse skjebnesvangre dagene som nasjonen gjennomlever nå: At det norske folk markerer sin støtte til de drepte og sin avsky overfor gjerningsmannen på verdige, stillferdige måter, anført av et samlet politisk Norge.

I Bergens Tidende tror vi sterkt og fast på at Norge er et rasjonelt samfunn, som ved hjelp av en åpen og fri debatt vil fremhjelpe at de beste ideene vinner frem – og at de svakeste taper.
Forutsetningen er at alle ideer, gode som dårlige, får bryne seg mot hverandre i den politiske debatten.

Vi må stole på det beste i det norske folket, herunder dets evne til å skille godt fra ondt og klokt fra uklokt. Noe alternativ finnes faktisk ikke.