MANDAG er det valg. Da er det nødvendig å skjære igjennom all støyen og fokusere på de store og viktige utfordringene Norge står overfor – om vi aldri så mye er et av verdens rikeste land.
UTFORDRING nummer en er å trygge velferden når vi blir flere eldre, og forventningene til velferdsnivået bare øker.
Da er det avgjørende at vi legger bedre til rette for privat verdiskapning i Norge, som er det som finansierer velferdsordningene våre. Det må bli mer lønnsomt å arbeide, og det må bli enklere å etablere og drive små og mellomstore bedrifter. Derfor trenger vi en regjering med god forståelse for utfordringene i næringslivet.
FLERE HENDER og flere penger løser ikke velferdsoppgavene alene, vi må også reformere og effektivisere offentlig sektor. Vi må være åpne for å slippe andre aktører til i helsevesenet og eldreomsorgen, og vi må se med nye øyne på arbeidstidsordninger og stillingsvern. Det er viktig å ikke motsette seg kommunesammenslåinger, som kan bli helt nødvendig med den nye Samhandlingsreformen.
Vi er også avhengige av å få integrert flere i arbeidslivet. Det innebærer at vi for alvor må ta tak i en situasjon der tallet på trygdede bare øker, mens sykefraværet forblir høyt.
På disse punktene har den sittende regjeringen vist liten vilje til nytenkning.
SÅ ER DET helt vesentlig å satse på skolen. Det kan ikke sies ofte nok: Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, og det er kunnskap som skal forme alle de menneskene som skal fylle privat og offentlig sektor i årene fremover.
Det må bety en annen og mye mer fokusert satsing på kunnskap og kvalitet i norsk skole enn vi har sett til nå. Heldagsskolen får vente – nå må alle krefter settes inn på å løfte det faglige nivået i den skolen vi alt har. Det innebærer at disiplinen må styrkes, at det må stilles høyere krav både til elever, lærere og lærerstudenter, at belønningssystemene må endres, og at lærernes kompetanse må heves gjennom mer etter- og videreutdanning.
Vi ønsker oss også en atskillig mer offensiv forskningspolitikk, med vekt på kvalitet, styrking av de beste fagmiljøene og større satsing på forskningsbasert innovasjon.
ENDELIG er vi overbevist om at det er nødvendig med en mer forpliktende satsing på miljøet. På dette området er vi ikke imponert over noe norsk parti. Regjeringen skal ha ros for å ha loset klimaforliket i havn, men har så langt ikke vist vilje til å ta upopulære enkeltbeslutninger.
Samtidig tror vi at flere partier enn de mest uttalte miljøpartiene, SV og Venstre, vil kunne legge om kursen betydelig når alvoret går opp for oss.
Det åpenbare unntaket er Fremskrittspartiet, som med sitt miljøstandpunkt alene diskvalifiserer seg fra vår regjeringsdiskusjon. Høyre og Arbeiderpartiet trenger fortsatt korrigering fra mer miljøbevisste småpartier.
DEN RØD-GRØNNE regjeringen har levert på noen viktige punkter. Den tok et historisk, nødvendig løft for barnehageutbyggingen. Den loset i havn pensjonsforliket, som har visse mangler, men som ikke hadde vært mulig uten et Ap i en sentral rolle. Den har i hovedsak taklet finanskrisen bra. Og den har styrket norsk kommuneøkonomi.
Samtidig har regjeringen rådd over mer penger enn noen annen norsk regjering, og den har hatt flertall bak seg i Stortinget. Med et Ap som har beveget seg til venstre og styrket båndene til LO, og med et SV som er kritisk til alle forsøk på å modernisere velferdsstaten, opplever vi regjeringen som handlingslammet i sentrale spørsmål. Jens Stoltenberg begynte på et viktig arbeid i sin forrige regjering, et arbeid som har stoppet helt opp i den andre.
Vi er også forundret over at en regjering med Senterpartiet på laget har gjort så lite for å snu den sterke sentraliseringen som preger dagens Norge.
VI KONSTATERER at dagens regjering ikke finner gode nok svar på Norges fremste utfordringer – bedre offentlige tjenester, mer kunnskap og mer privat verdiskaping. Vi mener at en sentrum-høyre-regjering vil være bedre i stand til å angripe disse utfordringene, og at den har minst like gode forutsetninger som de rød-grønne i klimapolitikken.
En uklar styringssituasjon kan gi oss en mindretallsregjering av Ap. Dersom den har støtte mot sentrum, og må forplikte seg på miljø for å få støtte, er det et alternativ vi lever godt med.
Store, nødvendige reformer av offentlig sektor er neppe mulige uten Aps medvirkning. Men de er tilnærmet umulig å få til med den regjeringskonstellasjonen vi har i dag.
KOMMENTARER Våre regler