Tettere på EU

REGJERINGEN vil legge stor vekt på å styrke samarbeidet med Europaunionen på flyktninge- og innvandringsområdet. Det er en av de viktigste konklusjonene i stortingsmeldingen justisminister Knut Storberget la frem i går. Denne tilnærmingen har ligget i kortene lenge.

Innvandringen til Norge - om vi tenker på dem som kommer fra den tredje verden - har ingen lang historie. Det begynte på 1970-tallet, og bakgrunnen var behovet for arbeidskraft. Slik var det også i mange andre land i Vest-Europa. Men det gikk ikke så mange årene før Norge vedtok innvandringsstopp. Den har i prinsippet vart siden, og vi har dermed hatt kontroll over det som kan kalles ordinær arbeidsinnvandring.

Mange av EU-landene har hatt like stor eller større pågang enn Norge

Mindre kontroll har vi hatt over flyktning- og asylpolitikken. Den slags migrasjon er oftest knyttet til utenforliggende forhold, så som krig og uro i andre deler av verden. Det finnes det alltid rikelig av, og mange har i perioder banket på Norges dør. Norge har hatt et godt rykte som et humant og liberalt land. I tillegg har vi et velstandsnivå som ligger i verdenstoppen.

MANGE av EU-landene har hatt like stor eller større pågang enn Norge. Særlig har dette skapt problemer for landene i Sør-Europa. Derfor har det innen EU vært arbeidet med en bedre og mer rettferdig byrdefordeling. De fleste EU-landene - og Norge og Island - har sluttet seg til Schengen-samarbeidet og Dublin-forordningen. Schengen sikrer fri bevegelse mellom medlemslandene, med ett visum til hele området. Den noe nyere Dublin-forordningen omhandler hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som presenteres for eksempel i Norge.

Sånn sett er denne stortingsmeldingen bare en formalisering av et samarbeid som har eksistert lenge. Det er blitt til i en erkjennelse av at små land utenfor EU - som Norge og Island - ikke kan holde seg med en asyl- og flyktningpolitikk som er vesensforskjellig fra den EU-landene fører.

DE SISTE ÅRENE har Norge på egen kjøl strammet til asyl- og flyktningpolitikken, blant annet fordi altfor mange uten reelt beskyttelsesbehov søkte seg hit. Nå håper justisminister Knut Storberget at en ytterligere harmonisering med EU vil minske pågangen ved den norske grensen.

Vi legger til grunn at Norge også i fremtiden skal praktisere en human og individbasert flyktningbehandling, der asylsøkernes rettssikkerhet blir skikkelig ivaretatt. Streng med dem som vil lure seg inn. Romslig med dem som har behov for beskyttelse.

Kommenter lederen her!