Tabu for fall
Befolkningsveksten må få større plass i klimadebatten. En ny FN-rapport kaster lys over et politisk tabu.
- Publisert: 19.nov.2009 07:51
- Oppdatert: 19.nov.2009 06:46
RIKE MENNESKER er klimaverstingene. Men i årets rapport fra FNs befolkningsprogram, UNFPA, er det beregnet at minst 70 prosent av veksten i klimagassutslippene de neste tiårene vil komme i utviklingsland.
- Tempoet i befolkningsveksten er viktigste drivkraften for klimaendringer,
sier UNFPA-direktør Thoraya Ahmed Obaid til Aftenposten.
Hun påpeker at befolkningsøkningen er fraværende i klimadebatten, noe hun
mener vil straffe seg. Det kan bli en tung straff å bære.
DE NESTE 40 ÅRENE vil jordens befolkning øke med 2350 millioner
mennesker, viser FNs prognose. Så godt som hele den forventede veksten vil
komme i Asia og Afrika, med fordobling av innbyggertallet i Afrika. I Europa
er det ventet at innbyggertallet blir redusert med om lag 40 millioner.
Basert på dagens forbruk vil innbyggerne i de fattigste landene fortsatt gjøre
et beskjedent innhogg i jordens samlete klimakvote i 2050. Men mange av
disse landene er blant de mest utsatte for klimaforverringer, og kan
vanskelig tåle ytterligere ressurspress. Å flykte kan bli eneste
overlevingsmulighet.
DAGENS FORBRUK er dessuten ikke tilfredsstillende for fattige land. De
krever økte klimakvoter for å forbedre sine kår, og de krever at rike land,
som allerede har skodd seg på jordens ressurser, skal betale regningen. Om
disse problemstillingene blir satt på spissen, risikerer fattige land et
motkrav om bedre kontroll med befolkningsveksten.
I de fleste land, også i såkalt mindre utviklede land, er barneflokkene blitt
vesentlig mindre de siste par tiårene. Bortsett fra i Kina har det skjedd
uten dramatiske tvangstiltak. Men mange mindre utviklede land har fremdeles
en svært ung befolkning, som igjen vil sette barn til verden. Selv med et
barnetall ned mot norsk nivå vil innbyggertallet øke sterkt de kommende
generasjoner.
BARNEBEGRENSNING er et ømtålig tema, som de fleste politikere og
eksperter ønsker å overlate til individuelle valg. Det er også usikkert hvor
stor effekt forsøk på mer politisk styring vil ha. Men klimaforverringen er
så alvorlig at det synes umulig for de rike landene alene å nå
utslippsmålene i tide til å avverge de største farene. Redusert tempo i
befolkningsveksten er kanskje det mest effektive og samtidig det billigste
klimatiltaket, ifølge Thoraya Ahmed Obaid. Det ansvaret må først og fremst
fattige land ta på seg.
Kommentarer
Skivebom om befolkning
Ifølge FNs prognoser vil verdens samlede folketall sannsynligvis stabilisere seg en gang i siste halvdel av dette århundret. Afrikas folketall kan som BT skriver dobles (noe som i historisk perspektiv vil bringe kontinentet tilbake til en mer vanlig andel av verdens befolkning enn det som har vært tilfellet i kjølvannet av Europas oppblomstring og kolonisering). Men det vil ikke i seg selv gjøre avgjørende forskjell, på kort sikt, at "de fattige landene tar ansvar" i denne sammenhengen. Kinas og Indias klimautslipp har doblet seg siden 1990, noe som i svært liten grad skyldes befolkningsvekst. Snarere skyldes det massiv industrialisering. Det er globaliseringen av vekstmodellen (for en stor del etter vestlig modell) som er hovedproblemet i klimasammenheng.
Befolkningsspørsmålet er viktig, men først og fremst på virkelig lang sikt. Idet verdens befolkning stabiliseres vil vi, om ikke før, få en debatt om hvilken utvikling som er ønskelig: 1) Tilbake til vekst i verdensbefolkningen, (hvor lenge?), 2) Stabil verdensbefolkning på lang sikt eller 3) Lavere verdensbefolkning (etter en topp på kanskje 9-10 milliarder). Selv mener jeg at en lavere befolkning globalt og på samtlige kontinenter hadde vært det beste. Men en slik utvikling må være en langsiktig politikk. Det kan ta 500 år å komme ned, på humant vis, på et ønskelig befolkningsnivå.
Et av dogmene som må forkastes, er troen på at en ung og voksende befolkning er nødvendig av hensyn til økonomien. Men kortsiktige panikktiltak kan gjøre mer skade enn nytte. Selv om tiltak iverksatt de neste tiårene hadde resultert i en befolkningstopp på 1 milliarder mennesker mindre rundt 2050-2100, ville besparelsen i klimautslipp beøpt seg til mindre enn 10%. Til sammenligning gjør en årlig veksttakt i økonomien på 1,5 eller 2,5 % globalt en enorm forskjell. Lavvekstpolitikk - eller aller helst en slutt på vekstpolitikken - er altså et uten sammenligning langt viktigere tiltak.
Morten Tønnessen
Filosof og semiotiker (med demografi som del av utdanningen)
Blogg: [UtopiskRealisme.blogspot.com]
Eksta Joker Nord
For det første: Veksttakten i økonomien (enten den er 1,5% eller 2,5%) som Tønnesen legger så stor vekt på, skyldes i hovedsak befolkningsveksten. Får man befolkningsveksten under kontroll, blir det også lettere å få kontroll på den økomiske veksten.
For det andre: Kinas ett-barnspolitikk har ført til at det er 300-400 milloner færre kinesere enn det ellers ville vært. Selvsagt skyldes utslippsøkningen i Kina "massiv industrialisering", men uten ett-barnspolitikken ville hatt utslipp fra 300-400 millioner kinesere i tillegg. Kanskje Tønnesen kan peke på et realisertbart klimatiltak som har/kan få større effekt?
For det tredje: Når Tønnesen sier at "befolkningsspørsmålet er et av hovedsspørsmålene for menneskehetens utvikling det neste milenniumet" bommer han med flere nuller. Befolkningsveksten er så stor at den vil ha store konsekvenser for klima-utslipp de neste 10-20 årene. Bare i Norge vil befolkningen øke med ca 1 million de neste 15årene. Vil ikke en million flere nordmenn ha stor betydning for klimautslipp?!
Diskuter: Tabu for fall
Jeg har vært interessert i denne problemstillingen siden tidlig på 90-tallet og forundrer meg over hvorfor alle jeg møter med utfordringen blankt avviser befolkningsvekst som et problem. Det virker å herske en naiv holdning blant folk om at den slags løser seg på sikt. Beklageligvis har de tre store befolkningsregulatorne mer eller mindre forsvunnet i moderne tid. Krig, sykdom og sult er hendelser man prøver å bekjempe snarere enn å oppfordre til. Pokker, det fins jo til og med private organisasjoner som arbeider prevantivt for å forhindre denne type menneskedød! Selv om vi skal prise oss lykkelig over innsatsen som gjøres for vår trygghet, hindrer det meg ei i å tenke på hvor mange problemer svartedauden revisited alene kunne løst. (Forutsatt at pandemien etablerer seg før vaksinen, noe som knapt er tilfellet idag). Heldigvis åpner demokratiet for en fjerde befolkningsregulator: Lov om reproduksjon.
Så folkens! Tiden har kommet for en seriøs runde med ballechopping!
Å lage en lov om reproduksjon er vanskelig uten å trekke erfaring fra kinesisk politikk. En befolkningspolitikk inspirert av Kina er trolig tabu fordi den vil være inspirert av nettopp Kina. Her i den vestlige sivilisasjon er Kina i sin helhet fy-skam-seg. Vi har vanskelig for å akseptere at fornuft, visdom og kognitiv utvikling kan eksistere i en nasjon som bryter menneskerettigheter, er et totalitærregime og er ideologisk forankret i kommunisme og nasjonalisme. Kineserne tenkte ut komplekse navigasjonsystemer og behersket trykkekunsten lenge før vestlige samfunn. Kanskje de nok en gang har vært først ute med en genial oppfinnelse. Den brutale ettbarnspolitikken som startet befolkningsreguleringen i Kina er selvfølgelig like lite anvedelig som steintavletrykkeriene, men ideen trenger bare en liten modernisering for å bli den beste vi har. Ulike nasjoner har ulike behov. Ettbarnspolitikk kan fort bli fembarnspolitikk, og man trenger ikke straffe folk som bryter lovgivninga foruten et lite tvangsbesøk på sykehuset.
Befolkningspolitikk må innføres i alle land...
England har samme befolkningstetthet som India, og det lille kontinentet vårt europa har over 500000000 innbyggere. Vi har avskoget hardt og brutalt for å få plass til det store folketallet samt velstanden vi forlanger. I Norge går vi på tur i marka mens i England går man tur i hekken og fisker i oppvaskkummen. Torsken har blitt betydelig mindre i norsjøen mens fiskene i middelhavet har fått egennavn. Skulle forresten hilse fra flyndra Fredrick. Uheldigvis er det vanskelig å gjøre noe med miljøprobelmene i Europa dersom velstanden må ofres. Vi har en historisk tendens til å dræpe hverandre i slike tilfeller. Europa kan gå foran som et skrekkeksempel på hvor dårlig kombinasjonen overbefolkning og velferd er for miljøet, men vi kan også vise at vi har lært ved å vertifisere en lovgivning som kontrollerer befolkningsvekst- og reduksjon i våres egne nasjoner. Kanskje vi da også får troverdighet blant andre land når vi prater miljø og klimapolitikk, og ikke bare misunn skoffa.
Jeg baserer mine utspill i diskusjonen på absolutt ingenting, men huks: "Bytt ikke forgasser på en bil uten hjul!"
Diskuter: Hm!
Og det er langt fra den på den nordre halvkule eller i den vestlige verden, det kalles så ulikt, det er ikke der folkeveksten har vært størst. Mer nøyaktig er den del av verden som har tatt i bruk de gavene som har blitt utviklet etterhvert, og som igrunnen alle kan forsyne seg av etter at de er utviklet, mer eller mindre gratis, der har ikke befolkningsveksten prosentvis vært størst. Folkeveksten har vært størst i den underutviklede del/befolkning av verden.
Så det å si at noen har først forsynt seg av jordens resurser på bekostning av andre er ganske drøyt... slik det sies i artikkelen.
Jeg tror det må være klart for opplyste mennesker å se at hele jordens befolkning har deltatt i bruken av jordens resurser.
Og om resurser ikke skal ligge i jorden for all tid, må noen vise vei og ta dem i bruk. Noen vil nok da diskutere hastigheten av bruken... med 20-20 baklengssyn ofte.
Det er den teknologiske revolusjon som fra 1700 til i dag har muliggjort en følkeøkning fra ca. 400 millioner til 6,6 milliarder.
Å stanse befolkningstilveksten krever en del ny innsikt... om vi da ikke skal gjøre det enkle og gå tilbake til 1700.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
3 mest leste artikler »
-
Redningen ble et barn med Downs syndrom
Nygift ble Kjersti Vambheim vitne til at mannen falt i fossen og døde. Fire måneder senere kom Haakan.
-
Trafikksyndere i fleng
Parkeringsplassen på Nøstet ble fylt opp av trafikksyndere da politiet aksjonerte i dag.
-
Sparer 350 tonn vann i døgnet
Marinebasen på Haakonsvern sparer 350.000 liter vann hver dag! Se hvordan.
Siste lokalt
-
Flere søker videregående
Nye Nordahl Grieg skole er blant de mest populære.
-
Kjempebot til TV 2 etter Julies ulykke
Sportsanker brakk ryggen. Nå må TV 2 punge ut.
-
Ubåt funnet i Byfjorden
Sjøforsvaret har funnet et tysk ubåtvrak på 340 meters dyp utenfor Bergen.
-
Lover fire milliarder til rassikring
Regjeringen vil bruke en milliard kroner årlig på rassikring de neste fire årene, opplyser samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
-
Kan bli utsatt
Energiminister vil ikke si når en avgjørelse om kraftlinjen kommer.
På forsiden nå
- 14:39 Flere søker videregående
- 13:36 Nå skal våren hjelpes på vei!
- 13:32 - Flere bygninger truffet av ras
- 13:21 Ny trener for Vestkantsvømmerne
- 13:18 Vestkantsvømmerne har fått ny trener
- 12:56 Romøren med knallhopp
- 12:54 Kjempebot til TV 2 etter Julies ulykke
- 12:48 Mørk fremtid?
- 12:42 Svak norsk skiskyting
- 12:41 Ubåt funnet i Byfjorden
Siste Kommentarer
Skivebom om befolkning
Diskuter: Tabu for fall
Diskuter: Hm!
Se alle innlegg