Større tempo med Høyre

I går presenterte oljepolitisk talskvinne i Høyre, Siri A. Meling, Høyres petroleumsmelding. Høyre har det travelt. Det er ikke overraskende, for meldingen blir lagt frem av et parti som har kritisert den rød-grønne regjeringen for unnfallenhet i olje- og gasspolitikken. Høyre vil åpne nye områder for oljeutvinning, og de ønsker å gå i gang med konsekvensutredninger der regjeringen nøyer seg med mer nøytral og uforpliktende kunnskapsinnhenting. Høyre ønsker også en mer langsiktig strategi for det partiet kaller Norges viktigste næring.

I tillegg vil Høyre avvikle elektrifiseringen av sokkelen, der selskapene ikke selv finner det lønnsomt. Det er et fornuftig standpunkt. For det globale klimaet er det nokså likegyldig om gassen blir brent på norsk sokkel eller på Kontinentet.

Høyre koser segnok litt over å kunne legge frem en melding på et felt som skaper så store vansker internt i regjeringen. Særlig SV har vært en til dels effektiv brems på regjeringens olje- og gasspolitikk, og kompromisset som ble lansert før helgen setter Lofoten, Vesterålen og Senja på vent i minst to år fremover. Men hva skjer etter stortingsvalget?

Det er ikke så godt å si. Dersom de rød-grønne mot formodning skulle vinne enda et valg, er det stadig usikkert hva de rød-grønne kan makte å samle seg om. SV vil stadig være sterkt imot å gå i gang med olje-og gassutvinning i Lofoten med tilliggende herligheter.

Dagens meningsmålinger mer enn antyder at det blir regjeringsskifte høsten 2013. Høyre står stabilt sterkt på alle målinger, men det er mer usikkert om de kan sikre flertall sammen med et Frp som, i alle fall på enkelte målinger, har falt til godt under 20 prosent. Da må de blå-blå ha hjelp.

Det kan skje ved at Erna Solberg og Siv Jensen – rituelt – inviterer Venstre og KrF inn i en ny regjering. Den invitasjonen vil etter alle solemerker bli høflig, men bestemt, avslått. Men sentrumspartiene kan - med et valgresultat som gir Frp-Høyre-Venstre-KrF flertall - komme under et kraftig press for å støtte en ny regjeringsdannelse. Det kan skje ved at de to sentrumspartiene blir støttepartier for en blå-blå regjering, men uten selv å delta.

Det er herden utbyggingsvillige Erna Solberg må regne med å måtte betale en viss pris. Representanter for både KrF og Venstre har allerede varslet at de kan komme til å sette som vilkår at også en blå-blå regjering holder fingrene borte fra matfatet i Lofoten/Vesterålen. I en sånn setting hjelper det lite at det faktisk er et reelt stortingsflertall for å lage en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen. I både Frp og Høyre er lysten på regjeringsmakt større enn ønsket om en midlertidig Lofoten-allianse med Arbeiderpartiet.