Vi betviler ikke Statnetts kompetanse for sikker levering av strøm. Men vi betviler monopolselskapets vilje til å innrette seg etter endrede samfunnsforhold. Kraftbransjen har ikke kunnskapsmonopol om sin egen virksomhet. Og de som arbeider i denne bransjen bør sette pris på at andre kikker dem i kortene. Et slikt engasjement kan gi eksperter i alle bransjer ny kunnskap og nye innfallsvinkler.
Kraftbransjen har ikke kunnskapsmonopol
Statnetts talspersoner gir inntrykk av at de tallrike innsigelsene mot nye luftlinjer gjennom Hardanger er uvelkomne, i tillegg til å være baserte på feilinformasjon og misforståelser. Det er en holdning som nok kan være historisk basert, men som ikke er akseptabel.
Statnett er ikke bare et monopolselskap, det er en del av et statlig forvaltningsmonopol, der NVE er konsesjonsmyndighet og olje- og energidepartementet både er eier og klageinstans. Statnetts vi-alene-vite-holdning kan skape føringer for hele forvaltningsapparatet. I så fall er det fare for blokkering av alternativ kunnskap, for undergraving av reelle ankemuligheter – og for underkjenning av demokratiske rettigheter.
Som alle monopolinstitusjoner er Statnett avhengig av tillit, ikke bare av statsrådens støtte, men av brukernes tillit.
I debatten som har vært ført i Bergens Tidende har Statnett ikke overbevist om at selskapet stiller seg åpent for innvendinger fra meningsmotstanderne. Det har medvirket til mistro til Statnetts egne argumenter. Mest kritisk er kravet om hundre prosent sikker levering.
I tillegg til avtaler med utkobling av industrikraft i kritiske perioder, bør det være mulig å forestille seg alternative energikilder, eksempelvis fra varmekraftverket på Mongstad. De absolutt siste sikkerhetsmarginene kan vi kanskje tåle å leve uten? Som vi aksepterte å la bilen stå da forurensningen nådde utålelige høyder i Bergen i vinter?
Statnett har tydeligvis ikke hatt evne til å forestille seg den kompakte motstanden mot de såkalte monstermastene i Hardanger. Selskapets overtalelsestaktikk har forsterket inntrykket av et kolonialt tankesett, der Vestlandet både skal være energiprodusent og tåle store inngrep i sin vakreste natur for å forsyne hele landets olje- og gassindustri.
Vestlendinger skulle i utgangspunktet enda til betale regningen for monstermastene, eller for sjøkabel, om så skulle være, mens naturinngrepene ikke har noen kostnad for Statnett.
Konsesjonssøknaden for luftlinjer gjennom Hardanger gjenspeiler ikke den politiske virkeligheten Statnett må forholde seg til. Søknaden holder ikke mål.
Synspunkter? Si din mening i kommentarfeltet:
KOMMENTARER Våre regler