Noregs Mållag har invitert Riksmålsforbundet inn i varmen. Det bør bli en styrke for norsk språk.
– ETTER EN langvarig strid trenger våre to forbund ikke strides lenger, sa Riksmålsforbundets talsmann på Noregs Mållags høstseminar i Bergen forrige helg.
– Det er godt å ha denne kommunikasjonslinjen. Jeg håper dette bare er første steget, sier Noregs Mållags talsmann.
DEN NORSKE SPRÅKSTRIDEN er naturligvis ikke bilagt etter høstmøtet i Bergen. Håvard B. Øvregård, leder i Noregs Mållag, understreker at Mållaget fortsatt er mer uenige enn enige med Riksmålsforbundet. Enigheten gjelder først og fremst behovet for god språkrøkt og at det burde være mer normaltalemål i offentligheten.
Samarbeidet er basert på en erkjennelse av at det ikke er altfor mange som er opptatt av språkpolitikk i Norge. De to gamle motstanderne har omsider innsett at de trenger hverandre. Om de greier å skape et konstruktivt samarbeid, vil det tjene begge varianter av norsk skriftspråk, ja, alle varianter. Den klassiske norske språkstriden har overskygget det internasjonale presset, fremfor alt fra engelsk, som norsk språk i skrift og tale er utsatt for.
RIKSMÅLSFORBUNDETS fredsinvitt er basert på sommerens språkmelding, ifølge forbundets talsmann på bergensmøtet, John Ole Askedal. I denne stortingsmeldingen blir det slått fast at bokmål og nynorsk skal være likestilte; tilnærming mellom de to språkformene blir oppgitt som språkpolitikk. Riksmålsforbundet har derved nådd sitt viktigste mål.
Men i seierens sødme må Riksmålsforbundet også ta et oppgjør med nynorskhaterne i egne rekker og i sin innflytelsessfære. «Spynorsk» og «rauting» har en atskillig mer fordomsfull og udannet klang enn «heimedansk». Med sin støtte i pengemakten og det gode borgerskap skulle Riksmålsforbundet stått fremst på barrikadene mot diskriminering av nynorskbrukere i sin alminnelighet og mot uhyrligheter som Unge Høyres bokbrenning i særdeleshet. Der har Riksmålsforbundet hittil ikke stått; der må det stå om det mener alvor med samarbeidsinvitten.
MÅLLAGET HAR MEST å vinne dersom Riksmålsforbundet viser seg som en storebrorraus samarbeidspartner. Nynorsk er under betydelig sterkere press enn riksmålet. Men nynorskens tap undergraver riksmålets seirer. De to målformene har vært til berikelse for norsk kultur, med et samlet ordtilfang, formverk og språklig mangfold som språkstriden ikke har verdsatt, som fordommer har overskygget. Riksmålsforbundet og Mållaget har et samlet ansvar for å forvalte denne arven.
KOMMENTARER Våre regler