Råtne museumshus

I EUROPEISK PERSPEKTIV er Norge heller fattig på kulturhistoriske fortidsminner. Derimot er vi rike på penger. Denne kombinasjonen skulle tilsi av vi var en foregangsnasjon i fortidsminnevernet. Men det er snarere slik at vi skusler bort det lille vi har. Det er et overgrep mot våre etterkommere.

Visst har det skjedd store forbedringer i verneinnsatsen de siste tiårene. Åpenbart verneverdige hus blir ikke revet like lemfeldig som i den første etterkrigstiden. Det forvaltningsmessige verneapparatet er sterkt utbygd. De siste årene har det også skjedd et løft i de økonomiske støtteordningene.

MEN ETTERSLEPET i vedlikehold er fremdeles kritisk. Så kritisk at over halvparten av de om lag fem tusen bygningene som skulle hatt sikkert vern på museene er i dårlig forfatning, ifølge Aftenposten. Det blir også antatt at samlingene ved halvparten av landets museer oppbevares under kritikkverdige forhold. Det finnes ingen nasjonal tilstandsrapport over bygninger, samlinger og magasinforhold.

At museumsbygninger råtner på rot kan kanskje ha sammenheng med den alminnelige neglisjeringen av offentlig vedlikehold som preger samfunnet. Men fortidsarven er en ikke fornybar ressurs. Den kan ikke erstattes, og det blir stadig mindre av den, selv uten bevisst eller ubevisst ødeleggelsesverk.

Alt kan ikke og skal ikke bevares for ettertiden. Noe har opplagt verneverdi, også for amatører. Annet trenger vi å bli gjort oppmerksom på. Også synet på verneverdi er underlagt skiftende tider, vekslende verdier og tilgang til kunnskap. Vern er svært sjelden en feilslutning.

DET KAN HENDE at oppbygging av museumssamlinger har vært for tilfeldig, og at enkelte bygninger ideelt sett burde vært fjernet fra den aktuelle sammenhengen. I så fall bør ikke skroting være et alternativ. Så lenge verneverdien ikke er rokket, må det være mulig å flytte slike bygninger eller ta vare på dem på annet vis. Det samme må være tilfelle ved sanering av samlinger.

FORFALL OG ØDELEGGELSE av museumsbygninger sender er svært uheldig signal til fortidsvernet utenfor museene. Bygningsvern er fremdeles omstridt i mange tilfeller, og standarden på vernearbeidet er ofte langt lavere enn ønskelig. Etterslepet er så kritisk at staten burde overveie å hente inn utenlandsk ekspertise for å få fortgang i arbeidet. Hvis ikke Norge har råd til å ta vare på sin beskjedne kulturhistoriske arv, har ingen nasjon råd til dette.