DAGENS Næringsliv rullet i helgen opp en historie som er nedslående for alle som fortsatt måtte ha tro på norske politikeres evne til å holde orden i eget bo. Den handler om det til nå nokså ukjente Norsk Senter for Demokratistøtte, som ble opprettet ved tverrpolitisk enighet i 2003. Formålet var å dele norske erfaringer og norsk kunnskap om demokratiet med partier i andre land hvor demokratiet er sårbart.
Det lyder storslått og vakkert – men idyllen stopper omtrent der.
SEKS ÅR og 47 millioner skattekroner senere står prosjektet avkledd tilbake som ren og skjær politikerturisme, for å bruke tidligere statssekretær Vidar Helgesens ord.
Han og samtlige andre fageksperter trakk seg fra prosjektet, ettersom de så at det manglet faglig fundament. Etter at UD – som fra starten av var kritisk til senteret – ble fjernet som kontrollerende organ i 2006, har de politiske partiene i praksis sittet og fordelt penger til hverandre. Det har endt i en lang rekke turer til såkalte søsterpartier på eksotiske steder verden over – med høyst diskutable resultater.
Nå har UD grepet inn igjen, og NORAD gransker prosjektet. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim legger seg flat og innrømmer at senteret har vært en fiasko.
VED INSTITUTT for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen sitter en oppgitt professor Frank Aarebrot, ansvarlig for utdanningen av Norges fremste eksperter på demokratibygging. Han er underlig nok aldri blitt kontaktet av Demokratisenteret.
Aarebrot er inne på noe vesentlig når han sier til DN at denne holdningen er symptomatisk for norske politikere, som «vet best» om det meste ute i den store verden. I virkeligheten er de fleste av dem glade amatører når det gjelder internasjonale forhold, og de har ikke tatt innover seg at internasjonale relasjoner er et fag som krever tung ekspertise.
Det er alvorlig i seg selv – og det er ekstra ille når de får omsette sin egen uvitenhet i kostbare reiser basert på vagt formulerte prosjektbeskrivelser. Der finnes nok av faglig solide prosjekter som de heller kunne ha støttet.
GRANSKINGEN som NORAD nå foretar bør resultere i det åpenbare: At luftslottet Norsk Senter for Demokratistøtte legges ned. Men den bør også åpne for en bredere debatt om forholdet mellom fag og politikk i norsk utenrikspolitikk.
Avsløringene rundt Demokratisenteret viser at den hodeløse naivismen får rå, og at det er for enkelt å sette faglige vurderinger til side bare de ideelle målene som løftes frem er vakre nok. Norsk Demokratisenter har i praksis vært en løpende finansiering av amatører på tur. Det er flaut for den selvutnevnte fredsstormakten Norge.
Hva mener du om avsløringene rundt Norsk Senter for Demokratistøtte? Bruk kommentarfeltet.
KOMMENTARER Våre regler