Pleie-og omsorgsbyen

NORSKE LOKALPOLITIKERE har små økonomiske manøvreringsrom, noe som også preger budsjettforslaget for Bergen kommune for neste år. Selv med en utgiftsramme på henimot femten milliarder kroner har byrådet bare funnet plass til ørsmå endringer fra forrige budsjett.

En av endringene er økt egenbetaling for tjenester til hjelpe- og pleietrengende, selv de fattigste. Det må ha smertet finansbyråd Liv Røssland (Frp), men det viser en retning som ganske sikkert vil bli mer brukt ettersom eldrebølgen nærmer seg, i de fleste kommuner. Å motta denne typen tjenester etter behov og betale for dem etter evne, er da også et riktig prinsipp.

BERGEN KAN SKRYTE på seg å bruke mer ressurser til pleie og omsorg enn samtlige andre store byer her i landet. Selv i trengselstider velger byrådet å opprettholde garantien om at minstepensjonister skal slippe å betale mer enn tjue prosent av inntekten sin til boutgifter, noe Bergen er alene om. Det må være Liv Røsslands trøst. Andre trygdede med like lav inntekt mister denne garantien.

Det er imidlertid tiltakene for å redusere sykefraværet, eller øke «nærværet», som kan gi størst utslag for kvaliteten av de kommunale tjenestene for hjelpe- og pleietrengende. Sparte sykepenger for tallrike ansatte gir store ekstramidler. Helsebyråd Christine Meyers (H) ambisjoner i så måte har gitt noen løfterike resultater, selv om hun ennå er langt fra de målene hun sate seg da hun gikk inn i byrådet.

AMBISJONENE ER MINDRE iøynefallende for andre kommunale virkefelt. Byrådet fremhever barn og unge som sitt viktigste satsingsområde, og har avsatt betydelige midler til skolelokaler. Men ellers er det smått om bevegelser på budsjettet, både når det gjelder dette og andre budsjettkapitler. Prosentvise endringer opp eller ned er så små at det knapt kan utpekes noe satsingsområde, målt i pengebruk.

Selv med de stramme økonomiske rammene byrådet må rette seg etter, burde det vært gjort plass for noen flere retningsangivelser og overskuddstiltak for byutvikling og kulturtilbud. Prognosene tilsier at byen vil ha mer enn 300.000 innbyggere innen 2025; byrådet kunne gjerne lagt forholdene til rette for en enda sterkere vekst. For at det skal skje, bør det gis sterkere signaler om ambisjoner ut over å adminstrere velferden. At det er funnet plass til penger til å realisere gamle planer om gangbro over Damsgårdssundet og svømmeanlegg på Nygårdstangen vitner ikke om store framtidsvyer. Også i kommunebudsjettet bør ambisjonene være større.

Hva synes du om budsjettforslaget for 2011? Diskutér under.