Overvåkingens grense

Anders Behring Breivik hevder at han både planla og gjennomførte terroraksjonene alene. Det første er prinsipielt viktig.

Etter dagens lovgivning er det nemlig ikke ulovlig å planlegge terror, så lenge man gjør det alene, og så lenge planleggingen ikke går over i materielle forberedelser (som å lage en bombe). I norsk rett er det et viktig prinsipp at man ikke straffes for forberedende handlinger (til forskjell fra selve handlingen).

Et fritt samfunn må leve med trusselen om uhyrlige handlinger

Spørsmålet er imidlertid omstridt. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Janne Kristiansen, ba i vår Justisdepartementet om en lovendring som vil gjøre det mulig å straffe soloterrorister på planleggingsstadiet.

Det vil gi PST muligheten til blant annet hemmelig ransaking hos personer de mener utgjør en trussel alene. Departementet har ennå ikke tatt stilling til saken.

  Det er all grunn til å tenke seg om både en og tre ganger før man endrer loven på dette punkt. Her er vi på linje med advokat Jon Wessel-Aas, som i Dagbladet minner om at PST-sjefen selv har uttalt at ikke engang Stasi-Tyskland ville klart å avsløre Breivik. Mannen levde et lovlydig og tilbaketrukket liv, uten å vekke oppsikt. Derfor ble han ikke oppdaget av PST, som heller ikke satte navnet hans på en liste over mistenkelige individer.

Hvis denne mannen skulle være registrert hos PST, måtte nesten hele Norge ha vært det, ifølge PST-sjefen selv.

Det er tvilsomt om utvidede fullmakter til PST vil føre til at flere mennesker blir straffedømt, for heller ikke PSTs folk har evner som tankelesere. Men det vil helt sikkert føre til at flere norske borgere blir overvåket.

Jon Wessel-Aaas sier spørsmålet er en god syretest på hvor myndighetene og samfunnet vårt står nå. Statsministeren skal ha ros for at å ta til orde for fortsatt åpenhet etter attentatet, men det hører med til bildet at personvernet har kommet under økende press de siste årene.

Akkurat nå vil det trolig være lett å overbevise befolkningen om at strengere lovgivning betyr økt sikkerhet mot terrorhandlinger. Da trenger vi å minne hverandre om at et fritt samfunn dessverre må leve med trusselen om uhyrlige handlinger. Hvis ikke engang en totalitær stat kan verne seg mot all terror, kan selvsagt ikke det åpne demokratiet gjøre det. Men vi kan verne oss mot feilslåtte angrep på borgernes frihet og sentrale rettsstatsprinsipper, også når tryggheten oppleves som truet. Vi håper derfor statsministeren og regjeringen står fast ved sine første, forstandige reaksjoner.

Samtidig er det grunn til å minne om at PST, innenfor det rettslige handlingsrommet etaten har, daglig foretar viktige valg og prioriteringer. Fra flere hold hevdes det nå at PST har vært mer årvåken overfor muligheten for islamistisk terror enn for angrep fra høyreekstreme.

Det er - hvis riktig - et større problem enn de skrankene straffeloven setter.

Diskuter lederen under: