Månelandingen på Mongstad

CO2-konferansen i Bergen viser all prestisjen knyttet til det norske CO2-renseprosjektet. Men det vi har sett hittil er overskridelser og løftebrudd.

Les også:

I dag åpner regjeringens store månelandingskonferanse i Bergen, der fangst og lagring av CO2 er viktigste stikkord. Dermed kan vi slå fast at statsminister Jens Stoltenberg – i alle fall på konferansestadiet – følger opp sin nyttårstale fra 2007. Og la oss håpe at konferansen kan bringe prosjektet noen skritt videre. Det kan det virkelig trenge.

I sin dristige nyttårstale lovet Stoltenberg at Norge skulle utvikle den teknologien som skal til for å fange og lagre klimaskadelig CO2 fra gasskraftverk. Prosjektet skulle, slik Stoltenberg så det den gangen, være operativt på Mongstad fra 2014.

Stoltenbergs prosjekt ble i hovedsak møtt med begeistring. Man så for seg en teknologi som virkelig – og på sikt verden over – kunne gi betydelige bidrag til å løse klimakrisen. Men en statsminister kan love mer enn to norske gigantselskaper – om aldri så sammenslåtte – kan holde. Knapt to og et halvt år senere er det brutte løfter og økonomiske overskridelser som preger Stoltenbergs djerve prosjekt.

For ny og krevende teknologi kan ikke vedtas. Den 7. mai bevilget Stortinget 5,2 milliarder kroner til det lille testanlegget på Mongstad, det som skal legge grunnlaget for det store renseanlegget. Først når vi har høstet erfaringer fra testanlegget kan byggingen av det virkelige fangstanlegget begynne. Regjeringen tviholder på at rensingen av gasskraftanlegget og raffineriet skal være på plass i 2014. Statoil antyder at 2015–16 er en mer realistisk tidshorisont, og at 2018–19 er den mest fornuftige. I dette tilfellet velger vi å stole på selskapet.

Om vi får rett på dette punkt, vil raffineri, testanlegg og gasskraftverk på Mongstad ha sluppet ut nærmere 30 millioner tonn CO2 før rensingen tar til. Det tilsvarer alle CO2-utslipp fra den samlede norske bilparken i tre år. Da er det ikke rart at de norske CO2-utslippene stiger, på tross av at vi ifølge Kyoto-avtalen har forpliktet oss til en betydelig reduksjon.

Er Mongstad-prosjektet viktigere som norsk industriutvikling enn som et vesentlig bidrag til å løse klimakrisen? Vi forstår at spørsmålet blir stilt. Noen mener vi like gjerne kan kjøpe denne teknologien fra andre land, som kanskje pr. dato er kommet lenger enn oss.

Det vet vi ikke. Vi håper stadig at Stoltenberg kan lykkes med sin store tanke. Men vi må medgi at så langt har CO2-rensingen på Mongstad vært mest preget av skuffelser og tilbakeslag.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Oppblåste verdier

Norske politikere har bidratt til å blåse opp boligverdiene; nå bør de bidra med å slippe luft ut av boblen.

Spekulantenes seier

Respekten for politiske vedtak minker med mulighetene til spekulasjonsgevinster. Slik undergraves demokratiske verdier.

Verdien av garantien

Statistikk er ingen trøst for dem sitter med en alvorlig kreftdiagnose.

La høyblokken stå

Det mener BT på lederplass.

Lite offensiv trafikkplan

Sentrum i ferd med å kveles av biler. Les søndagens lederartikkel.