Sykmeldingstallene fra siste kvartal viser at det haster for regjeringen å komme med tiltak - også de upopulære.
Publisert: Oppdatert:
TALLENE SOM PRESENTERES i dag viser dramatisk økning, særlig i menns sykefravær. Erna Solberg antydet i gårsdagens BT at vi nå ser en konsekvens av omstillingsprosessene med strammere arbeidsmarked: Hun tror sykmeldingene i mannsdominerte bransjer som bygg- og anlegg er et resultat av at disse næringene er i motbakke. Permittering gir mindre uttelling for arbeidstakeren enn sykmelding.
Erna Solbergs antakelse er vanskelig å underbygge. Historiene finnes, som fra Altaposten i vår, der det het at nedgangen i arbeidsmengden gjør at ansatte i bygg- og anleggsbransjen blir oppfordret til å sykmelde seg for å slippe permittering. BT kjenner til flere lignende historier. Det haster imidlertid å komme bak anekdotene og finne ut hva som skjuler seg bak tallene.
FORELØPIG ER TRENDEN med oppgang i menns sykefravær et nytt trekk. Sykefraværet har tradisjonelt gått ned når en næring er presset. At det ikke synes å holde stikk nå, er en indikasjon på at det er en endring både i mønster og mentalitet bak tallene. Dersom partene bruker sykelønnsordningen til å sykmelde seg i krisetider, er det et eklatant eksempel på misbruk. I så fall er vi vitne til en alvorlig uthuling av velferdstilbudet, som bør få flere enn Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen til å drøfte tiltak - helst i forkant av at IA-avtalen skal reforhandles på nyåret.
I DAGENS AVIS retter Siv Jensen pekefingeren mot legenes sykmeldingspraksis. Legens rolle synes i dag å være helt amputert som kontrollinstans. Som forsker Knut Røed har understreket i BT: Fastlegenes pasienter er kunder de skal leve av. De samme legene skal kontrollere at det ikke fuskes med sykepenger.
Jens Stoltenberg har varslet at legenes sykmeldingspraksis bør gjennomgås. Blant annet vil han ha vurdert å la andre leger enn fastleger vurdere om en pasient skal sykmeldes eller ikke. Han har også luftet normering av sykmeldingen der sykmeldingen er fast ved visse diagnoser. Begge deler kunne gitt legene verktøy de trenger for å være tydeligere aktører i arbeidet med å få ned sykefraværet. Med fallende inntekter kan vi ikke leve med den økningen vi nå er vitne til.
DERSOM ERNA SOLBERG har rett i sin forklaring, viser det imidlertid at økonomiske insitamenter er avgjørende for hvordan mennesker handler. I så fall styrker det argumentet for å hente opp igjen diskusjonene om karensdager og arbeidsgivers ansvar for langtidssykmeldte arbeidstakere.
KOMMENTARER Våre regler