Livet til venstre

Noen drømmer om ett stort parti på venstresiden, i stedet for tre. Men oppsplittingen har sine grunner. Kanskje også sine fordeler.

TIDLIGERE LEDER for Rød Valgallianse (RV), Arild Rønsen, er kommet til at partiet Rødt er unødvendig. Dagens Næringsliv kommenterer at det har velgerne forstått for lenge siden. Det kan på mange måter være korrekt.

Men Rønsen vil gå lenger. Etter Rønsens syn er Rødt bare «litt mer SV». Og SVs synspunkter må det være rom for innenfor et stort Arbeiderparti. Men hva skulle være vinningen ved at Rødt og SV avviklet seg selv og tok skrittet inn i Det norske Arbeiderparti?

RØNSEN ER EN POLITISK FRITENKER som prøver å se ut over gamle fordommer og traust tradisjon. Folket på norsk venstreside må, mener han, kunne samles og gjøre felles sak. Hvis alle samles i Arbeiderpartiet, vil en Erling Folkvord fra Rødt gis en større sjanse til å komme på Stortinget. Mon det.

For oss må norsk venstreside organisere seg som de vil. Det er som Rønsen påpeker historiske grunner til at vi har tre partier i stedet for ett. Sosialistisk Folkeparti - senere SV - ble skapt på en bølge av mistillit til Arbeiderpartiets utenriks- og sikkerhetspolitikk. RV og det nåværende Rødt er tuftet på AKP (m-l) og den store politiske vekkelsen som på 70-tallet hjemsøkte vårt land. Når Rødt nå bekjenner seg til det parlamentariske demokratiet, ser ikke Rønsen gode grunner til at de røde skal holde seg i et eget parti.

VI TVILER STERKT på om tiden er kommet for å bygge en organisatorisk bro over den vesle avgrunnen som i sin tid oppsto mellom Arbeiderpartiet og utbryterne. Enn så lenge er det problematisk nok - for mange SV-ere - at partiet regjerer sammen med SV.

En enda større avgrunn eksisterer mellom Rødt og SV. Det har vært meldt om overganger, men det har aldri vært en massevandring. Det blir det neppe heller. De to politiske kulturene står ennå for langt fra hverandre.

DEN VIKTIGSTE GRUNNEN til at Rødt bør bestå er likevel nettopp det nye hopehavet mellom Ap og SV. Det innebærer for eksempel at den utenrikspolitiske opposisjonen i Norge, la oss si dem som ønsker en slutt på den norske krigen i Afghanistan, er uten et organisatorisk uttrykk i Stortinget. I perioder sier oppunder halvparten av det norske folk nei til Norges engasjement i Afghanistan. Det synet er det ingen på Stortinget som målbærer. Det kan sies å være et demokratisk problem.

Det kan godt hende at vi en gang i fremtiden får en samling av partiene på venstresiden. Men dersom målet er å få Erling Folkvord på Stortinget, er det nok - enn så lenge - lurere å satse på Rødt enn på Arbeiderpartiet.

Uenig med lederen? Si din mening i feltet under!

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Siste fra Leder

Verdien av garantien

Statistikk er ingen trøst for dem sitter med en alvorlig kreftdiagnose.

La høyblokken stå

Det mener BT på lederplass.

Lite offensiv trafikkplan

Sentrum i ferd med å kveles av biler. Les søndagens lederartikkel.

BT ber byrådet holde fingrene fra fatet

Byrådet vil forsyne seg av husleien som folk betaler i kommunale leiligheter. Les dagens leder her.

Frykt og fakta i innvandringsdebatten

Innvandringskritiske stemmer møtes ikke best med avvisning, men med argumenter, fakta – og politikk.

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet