I DEN GRAD vi nordmenn lenger interesserer oss for asylpolitikk, er vi nok kun enige om ett: at mennesker som ønsker seg til Norge skal behandles likt, etter mest mulig objektive kriterier. I prinsippet mener vel ingen at noen med endelig avslag på søknaden likevel skal få bli bare fordi de tilfeldigvis har fått en støttegruppe, eller fordi de har motsatt seg hjemsending.
De 197 kurderne Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilget opphold for i 2005, hadde fått avslått sine søknader, men reiste ikke hjem. UDIs generelle amnesti til dem var dessuten i strid med retningslinjer gitt av departementet, og saken ble i 2006 til den såkalte UDI-skandalen. Siden er 115 av de 197 sakene behandlet på nytt, og 80 søknader er avslått. Resten av sakene er under behandling.
GRUPPEN TILHØRER de mer enn 2000 kurderne som kom hit fra Irak i 1999 og 2000. De fikk først midlertidig opphold - og så kom all usikkerheten både med krigen i Irak og krumspring blant byråkrater og politikere i Norge. Gruppen har altså levd i usikkerhet i snart ti år.
Les også: Vil saksøke staten
Vil saksøke staten
Dette helhetsbildet har fått jussprofessor Hans Petter Graver, hvis utvalg slaktet UDI for saksbehandlingen i 2005, til å støtte kravet om at kurderne nå gis et endelig - og positivt - svar. «Disse menneskene er blitt rammet av en lang historie av politisk og administrativ beslutningsvegring, maktkamp og demonstrasjonsbehov», argumenterer Graver. Og det har han utvilsomt rett i.
ERNA SOLBERG sto som kommunalminister midt i maktkampen, og hun har åpenbart fortsatt demonstrasjonsbehov. Overfor BT lørdag står Høyre-lederen fast på at kurderne ikke skal gis opphold fordi «det er trygt i deler av Irak». Og fordi: «Om vi er liberale overfor asylsøkere som motsetter seg retur, vil enda flere komme hit».
Vi har grunn til å tro at det finnes en annen Erna enn Jern-Erna og valgkamp-Erna, og vi skulle gjerne sett mer til henne. Solberg snakker her om mennesker som i årevis har opplevd en usikkerhet vi andre knapt kan forestille oss, og som altså faktisk fikk innvilget opphold fra norske myndigheter på et tidspunkt.
DET SISTE er selvsagt hovedpoenget, og det er derfor de bør få ja nå. De ble uforskyldt ofre for en politisk-administrativ skandale. Den ga dem en berettiget tro på at de fikk bli Norge. Å gi kurderne amnesti på et så spesielt grunnlag kan umulig skape presedens for andre saker, med mindre denne typen saksbehandling da er vanlig?
KOMMENTARER Våre regler