Kvalitet i skolen

Valgkampen er i gangfor alvor, og med den kommer de politiske utspillene. Høyre var ute i går med forslag om strenge karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen og høyere lønn til de beste lærerne.

Det er ikke nye tanker fra Høyre, men det er et viktig innspill i en viktig debatt om økt kvalitet i skolen. Økt kvalitet er som kjent noe alle politiske partier sier de ønsker seg.

At kvalitetenpå lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for å få til en god skole, er allment akseptert i dag. Derfor er det problematisk at det selv i den norske enhetsskolen finnes stor variasjon i kvaliteten på lærerne. Det ligger en betydelig urettferdighet i at elever som er heldige og får gode lærere gis helt andre muligheter enn elever som får mindre kompetente lærere, noe som særlig de svakeste elevene vil tape på. Effekten av elevenes sosiale bakgrunn er fortsatt for høy i norsk skole, selv om vi gjør det bedre enn de fleste andre land. Et jevnere og høyere nivå på lærerne ville utvilsomt være et viktig tiltak for å gi elevene likere muligheter i skolen.

Skal man heve kvalitetskravene og samtidig få flere dyktige ungdommer til å velge lærerutdanningen, må man kunne lokke med høyere lønn og høyere status for læreryrket. Mange dyktige lærere skremmes bort fra skoleverket fordi arbeidsvilkårene er for dårlige og lønnen for lav. Det er også åpenbart galt at den viktigste veien til karriere i skolen er den som peker bort fra klasserommet og over i skoleadministrasjonen. Og at det over tid har skjedd en omfordeling av lønn mellom ulike utdanningsgrupper i skoleverket, hvor de med best utdanning har tapt terreng.

Å løfte samtlige lærereøkonomisk, blir for dyrt og for lite treffsikkert. Derfor bør lærerorganisasjonene være mer åpne for å gi de beste lærerne bedre økonomisk uttelling, og ikke ensidig avskrive det som «trynetillegg». Lønnsdifferensiering er tross alt mulig i en rekke andre kunnskapsyrker.

Men det er ikke uten videre enkelt å skille mellom «gode» og «dårlige» lærere, slik Høyre ønsker. Det finnes lærere som ikke har den beste formelle kompetansen, men som likevel kan gjøre en utmerket jobb med elevene - hvordan skal man fange opp dem?

Hvis ikke økt lønnsdifferensiering skal oppleves som urettferdig, vil det kreves solid dokumentasjon av resultater, noe som i sin tur kan føre til mer byråkrati. Det viktigste er derfor å gi mer etter- og videreutdanning for flest mulig av dagens lærere, et løft som ikke bare kan belastes de skrapte kommunebudsjettene. Lønnsdifferensiering bør ikke avskrives som virkemiddel, men så lenge lærerne selv er negative, fremstår det som en krevende vei til målet om enn bedre skole for alle.

Si din mening i kommentarfeltet under!