GRASROTINITIATIVET mot Datalagringsdirektivet rykker et skritt opp i makten. Etter at Stopp DLD har spredt motstand gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter, stiftes en aksjonsgruppe formelt i dag. Gruppen er tverrpolitisk og tverrfaglig. Høyrefolk står sammen med politikere fra Rødt og Frp. EU-motstandere og –tilhengere - har funnet hverandre. Venstres Lars-Henrik Michelsen er en av initiativtakerne.
Stiftelsesmøtet holdes symbolsk nok i Fritt Ord sin villa bak slottet. At gruppen er så mangslungen er et tydelig signal til regjeringen om hva som står på spill: retten til å kommunisere fritt.
JUSTISMINISTER Knut Storberget har ikke vært imponerende i sitt forsvar for direktivet, som vil gjøre oss alle til «potensielle skurker», for å sitere Atle Årnes i Datatilsynet. Storberget gir uttrykk for at det er uproblematisk at hver enkelt av oss vil miste kommunikasjonsfriheten. Han argumenterer med at Datalagringsdirektivet gir et vern mot alvorlig kriminalitet. Undersøkelser viser imidlertid at det er en forsvinnende liten del av kriminaliteten som kan avdekkes ved at vi alle blir potensielt overvåket. Storberget og leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, har derfor endret argumentasjonen til å snakke om barneporno. Ap skaper et inntrykk av at loven er der for å beskytte barn. Dette argumentet står heller ikke til troende.
SPØRSMÅLET SOM SAMLER til tverrpolitisk kamp er direktivet vedtatt i EU i 2006. Datalagringsdirektivet pålegger trafikkleverandører (telefon og internett) å lagre data vi legger fra oss. Det betyr at sms-er og e-poster vi skriver skal være klare til eventuell kontroll fra myndighetene to år etter at de er skrevet og sendt.
I Sverige er det nå innført en egen lov, FRA-loven. Den bygger på de samme premissene for avlytting. Også i Sverige var det bloggere blant de første til å protestere Det tok lang tid før riksmediene og deretter den politiske opposisjonen kom på banen. I Sverige kom motstanden for sent, og loven ble vedtatt rett før sommerferien.
I Norge har regjeringen fremdeles en mulighet til å protestere mot EUs datalagringsdirektiv. Vi kan bruke vetoretten EØS-avtalen gir oss. Datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettsstatsprinsipper. Det er til syvende og sist det regjeringen skal ta stilling til. Direktivet kan ellers bli den første alvorlige konsekvensen av terrorisme for Norge.
KOMMENTARER Våre regler