Katolske synder under teppet
Omfanget av overgrep mot barn i den katolske kirken er skremmende. Vi snakker om en kirke i systemkrise.
AVSLØRINGENE av irske presters seksuelle overgrep mot barn er dyster lesning for folk flest, enten de er medlem av kirken eller ikke. Omfanget har vært voksende. Først var det snakk om 320 barn. Da granskingskommisjonen ble oppnevnt, meldte det seg straks 2000 mennesker som krevde etterforskning av overgrep.
Hvordan reagerte kirkens menn? De var i første rekke opptatt av å verne om kirken. Derfor prøvde de å trenere granskingen. Derfor ble det viktigere å verne overgriperne enn å bidra til å oppklare sakene. Fra første stund viste den irske kirken manglende vilje til å ta fatt i de kriminelle handlingene – og de prestene som hadde utført de skjendige handlingene.
TIDLIGERE har vi lest om lignende avsløringer i den katolske kirken i USA, og i Australia. Nå kommer det meldinger om at også prester i Tyskland – innen den katolske kirken – har forbrutt seg. På den jesuittiske Canisius-skolen i Berlin skal to prester ha misbrukt om lag 30 gutter i perioden 1975-83. Etter at rektor – etter lang tid – gjorde offentligheten kjent med overgrepene, meldte det seg flere ofre. Trolig er det snakk om så mange som 115 saker – fordelt på flere katolske skoler. Nå innrømmer tyske jesuitter å ha dekket over seksuell misbruk av barn ved en rekke skoler i Tyskland på 70- og 80-tallet.
Jesuittene i Tyskland har oppnevnt en egen etterforsker i saken, juristen Ursula Raue. Hun uttaler til Der Spiegel at saken har fått uante dimensjoner, og at hun nå vil få en egen stab til å bistå seg i etterforskningen.
Jesuitterordenen har også bekreftet overgrepssaker i Spania og Chile.
Fra første stund viste den irske kirken manglende vilje til å ta fatt i de kriminelle handlingene.
DET ER OPPRØRENDE at prester, som er satt til å rettlede og ivareta disse barnas tarv, på en så nedrig måte misbruker den tillit de er vist fra både små og store. Misbruken er for omfattende til at den kan ses som spredte enkelttilfeller. Kontrollmekanismene må nesten kalles fraværende. De som skulle kontrollere har valgt å se en annen vei. I misforstått omsorg for kirkens status og prestisje er det blitt igangsatt omfattende dekkoperasjoner for å tilsløre de faktiske forhold.
DEN IRSKE KIRKEN står ribbet for troverdighet. Paven har på sin side fordømt overgrepene, men det har tatt tid.
En lukket katolsk kirke, preget av arkaiske strukturer og stort hemmelighold, mangler åpenbart mekanismer som kan avsløre overgrep mot barn. Det er ille. Dessverre viser historien at den katolske kirken – paven inkludert – mangler både vilje og handlekraft når det skal ryddes opp etter slike synder blant kirkens menn.
KOMMENTARER Våre regler