DA UTENRIKSMINISTER Jonas Gahr Støre besøkte de norske styrkene i Afghanistan tidligere i juli, spurte en av soldatene hvorfor statsråden ikke kunne kalle «en spade for en spade, og si at dette er en krig». Regjeringen har til nå konsekvent unngått å bruke dette ordet, og heller kalt det «krigsliknende handlinger».
Støre innrømmet at alle kan se at det soldatene deltar i, er krigshandlinger. Han svarte med å forklare hvorfor det tradisjonelle krigsbegrepet ikke kan brukes når NATO kjemper mot terror.
Soldatens spørsmål illustrerer at selv krigens fotfolk har problemer med å forstå sin egen rolle i konflikten, ni år etter at den tok til. Og Støres svar illustrerer hvor vanskelig begrepsbruken kan være når krigføring skal legitimeres.
NORGE har ikke erklært krig mot en annen stat, og det har heller ikke Afghanistan. Erklærer en nasjon krig mot en fiende, anerkjenner man fienden, og gir ham rettigheter som krigførende part etter Genèvekonvensjonen. I Afghanistan er Norge en del av en internasjonal koalisjon, i en obskur «krig mot terror». Det gjør definisjonene litt mer krevende, og kan kanskje forklare hvorfor det er så spredt debatt om Norges deltakelse i Afghanistan.
BORGERE forstår og aksepterer at det må være hemmelighold i krig, men forventer likevel en viss grad av gjennomskinnelighet. Det er åpenbart en vanskelig problemstilling, fordi oppfatningen om hva som er nødvendige opplysninger alltid vil variere. Paradokset kommer for alvor til syne når kløften mellom informasjonen fra krigsmaktene og virkeligheten blir for stor.
Lekkasjen av over 90.000 krigslogger fra Afghanistan til Wikileaks har vakt sterke reaksjoner. Men mange offisielle kommentarer har også vært preget av krigens informasjonsstrategi. På den ene siden bagatelliseres lekkasjen, og det vises til at mange av hendelsene allerede var kjent. På den annen side settes det i verk klappjakt på kildene til lekkasjen, og det understrekes hvor skadelig den er.
KRIG ÅPNER ALLTID for konspirasjoner. Det er naturlig at det spekuleres i at militære myndigheter utnytter vår lave krigsbevissthet, for å få større spillerom i sine informasjonsstrategier.
Utenriksministeren har gjort gode forsøk på å klarlegge Norges Afghanistan-strategi i sommer. Men skal Norges deltakelse i krigen ha legitimitet, må regjeringen og Forsvaret legge bort begreper og retorikk som bare er egnet til å tilsløre vår rolle og funksjon i konflikten. De må samtidig bli åpnere om og mer ydmyk for krigens konsekvenser.
KOMMENTARER Våre regler