I FEBRUAR i fjor lanserte Forskerforbundet en lang smørbrødliste av innspill til statsbudsjettet 2010. Slike innspill skiller seg ikke veldig mye fra ønskelister til julenissen. Noen barn vil helst både ha Playstation 3, Nintendo og Starwars-lego på en og samme julaften. Forskerforbundet ville gjerne både ha styrking av basisbevilgninger, fullfinansiering av nye studieplasser, seks milliarder til økning av Forskningsfondet og generelt økte budsjettrammer – i ett og samme budsjett.
FORSKERFORBUNDET har imidlertid bedre argumenter enn barnet for å være storforlangende. Det beste argumentet er at Norge står foran store utfordringer knyttet til helse, klima – og ikke minst til verdiskapning i fremtiden. Spørsmålet om hva vi skal leve av etter at oljen tar slutt, blir gjerne besvart med nettopp kunnskapsnæringen. Å få frem solide kunnskapsbedrifter er ikke gjort på dagen. Det krever langsiktig tenkning og god planlegging. I større grad enn for andre sektorer må forskningssektoren derfor ha blikket stivt festet på veien langt fremme og styre deretter, for å ty til en bilmetafor.
EN AV UTFORDRINGENE universitets- og høyskolesektoren må hanskes med er en ventet kraftig tilstrømning av studenter. Regjeringen tror selv at 80.000 nye studenter kommer til å søke seg til høyere utdanning i årene som kommer. Tallet baserer seg både på vekst i ungdomskullene. Vi vet imidlertid også at krisetider fører flere ut i studietilværelsen.
Statsbudsjettet legger opp til at nye studieplasser delvis skal finansieres av utdanningsinstitusjonene selv. Kombinert med kutt i basisbevilgningene, er det vanskelig å unngå at kvaliteten går ned på undervisningen studentene skal gjennom. Det gir et uheldig signal om hva regjeringen vil satse på fremover.
LANGSIKTIG STRATEGI er avgjørende for Norges utvikling om vi greier å bringe frem næringer som kan skape verdier til fremtidig fordeling. Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, har hevdet at vi trenger en analyse som vektlegger nettopp forskningens betydning for økt vekst og velferd uten oljeinntekter.
En slik analyse er påkrevd. Det vil også gi Forsknings- og utdanningssektoren vektigere argumenter når neste budsjettrunde skal i gang.
Vi er glade for at regjeringen har valgt å bygge videre på klimaforskningen, som blant annet Bjerknessenteret i Bergen, nyter godt av. Klimakrisen er nok en god begrunnelse for hvor viktig det vil være å styrke kvaliteten på forskning og utdanning i tiden fremover.
Satser regjeringen nok på forskning i statsbudsjettet? Si din mening:
KOMMENTARER Våre regler