HØYRE HAR PROBLEMER. EUs datalagringsdirektiv rir partiet som en mare, og partiledelsen finner stadig nye omveier for å slippe å ta et endelig standpunkt. Det siste er at partileder Erna Solberg skal sende brev til regjeringen for - om mulig - å få avklart eventuelle konsekvenser for Norge og EØS-avtalen dersom Stortinget til syvende og sist sier nei til direktivet.
Det er etter hvert ingen tvil om hva flertallet og grunnfjellet i Høyre mener om det omstridte direktivet. De mener direktivet trår personvernet altfor nær. Det bygger på en forkvaklet logikk som sier at noen av oss vil komme til å bryte loven en gang i fremtiden, men ingen kan på forhånd vite hvem av oss det gjelder. Derfor må alle bevis sikres på forhånd, slik at de ligger der den dagen staten mistenker en av oss.
På grunn av sterk motvilje hos partiledelsen, sa landsmøtet i vår nei til å votere over saken. Løsningen ble en høringsrunde blant partilagene.
Den er nå over, og resultatet er relativt klart: Et solid flertall i organisasjonen sier nei til datalagringsdirektivet. Forsøket på å bagatellisere dette flertallet, hvori opptatt partilagene fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, ble avverget i helgen. Så nå skal Erna Solberg forfatte et brev til regjeringen.
Det er jo en måte å gjøre det på. Og vi forstår at partiet - som lov-og-orden-parti - nødig vil komme på kant med ordensmakten. Men vi synes Høyre som parti opptrer vankelmodig i denne saken.
HØYRE ER ET PARTI som tradisjonelt har hatt omtanke for personvernet. Det er en del av partiets sjel. Etter en gjennomgående organisatorisk drøfting er det tydelig at et stort flertall i partiet ønsker å si nei til EUs direktiv, fordi det gjør vold på hevdvunne prinsipper som Høyre vil verne om. Da synes vi virkelig at Høyre skal ta konsekvensen av medlemmenes syn, og stemme nei når saken kommer til Stortinget.
Det vil smerte mange EU-entusiaster i partiet, og det kan bli oppfattet som kontroversielt av et parti som alltid har ivret for å ha et nært og tillitsfullt samarbeid med Europaunionen.
Men det er viktige prinsipper som står på spill. Da er det kanskje mer fruktbart å søke allianse med de krefter i EU som - også på prinsipielt grunnlag - er sterkt kritiske til det samme direktivet, og prøve å få det endret. For i denne saken kan ingen beskylde Norge for å kjempe for norske særinteresser.
Hva er din mening?
KOMMENTARER Våre regler