LØRDAG VEDTOK Senatet i USA å gå videre til votering om den gigantiske helsereformen. Med det er demokratene og president Barack Obama et viktig skritt videre med planen om å skaffe alle amerikanere helseforsikring.
Men foreløpig jubler ingen overstadig. Avstemningen gikk markert etter partigrensene (60-39), og det viktigste de bestemte seg for var å slippe ørkesløse uthalingsrunder fra republikansk side.
Nå starter forhandlingene om endringer av innholdet i lovforslaget. To av de demokratiske senatorene har allerede slått fast at de ikke vil støtte helsereformpakken dersom den inneholder et offentlig alternativ til privat forsikring, noe som er en grunnstein i forslaget. Derfor vil det demokratiske flertallet møte sin største utfordring noensinne når det nærmer seg endelig avstemning.
ETT AV DE MINDRE omtalte målene ved USAs helsereform er å redusere de nasjonale utgiftene. USA har en statsgjeld på over 12 trillioner dollar, noe som tilsvarer hele 26 norske oljefond. Kongressens budsjettkontor har regnet ut at det å betale renter og avdrag på dette vil overstige 700 milliarder dollar i året fra 2019.
Beløpet tilsvarer mer enn de samlede føderale budsjettene for utdanning, innenlands sikkerhet og krigene i Irak og Afghanistan til sammen. Helsereformen skal koste 848 milliader dollar og gi forsikring til 31 millioner amerikanere. I følge forslagsstillerne skal reformen på sikt redusere underskuddet på statsbudsjettet med 130 milliarder dollar.
MENINGSMÅLINGER viser at den statlig finansierte helseforsikringen er populær hos velgerne, og demokratene ser kanskje enden på en prosess som startet allerede med Teddy Roosevelt i 1912, Men Kongressens undersøkelser viser at lovforslagene både fra Representantenes hus og Senatet gjør de statlige ordningene dyrere enn de private.
Det vil trolig vil gi dem færre kunder enn forventet. Derfor er det stor usikkerhet om hvor attraktiv den nye helseplanen vil være, og hvor mange som blir berørt av den. Det vil kreves ekstreme statsmannsegenskaper for å få loset helsereformen i havn, slik at den også har optimal økonomisk effekt.
Det kan hjelpe at senatorene har lagt tidspress på seg selv. De ønsker å få unna avstemningen før jul, og så sluttføre forhandlingene med Representantenes hus i slutten av januar. På den måten kan de konsentrere seg om andre saker; som finanskrisen, jobbskaping, og ikke minst sitt eget gjenvalg neste høst. Det ligger an til formidabel hestehandel, og det må være lov til å håpe på klokskap og folkeskikk i prosessen.
31 millioner amerikanere fortjener det.
Diskuter lederen her!
KOMMENTARER Våre regler