Håp om fred - men ingen tro
President Obama har trommet sammen til fredssamtaler i Washington. Men de færreste tror det blir til noe.
MANGE HINDRE må forseres dersom fredsforhandlingene om Midtøsten skal komme ett eller flere skritt videre. I Washington er det USAs utenriksminister Hillary Clinton som tar regien, på samme måten som mannen Bill forsøkte i sin presidenttid. Det gikk dårlig hver gang. Nesten ingen tror det skal gå bedre denne gangen. Men det er lov å drømme.
Skjønt det er et lite kunststykke av amerikanerne å samle Israels statsminister Benjamin Netanyahu, palestinernes president Mahmoud Abbas, Egypts president Hosni Mubarak og Jordans kong Abdullah rundt samme bord i Washington. Derfor er det noen som tror at den amerikanske presidenten har lagt stor prestisje i at det denne gangen skal ende i konkrete resultater.
DA ER DET BETIMELIG å minne om at grunnlaget er skjørt - og fredsviljen flyktig. Ingen vet med sikkerhet om statsminister Netanyahu virkelig ønsker en tostatsløsning. Det vi vet er at Ovadia Yosef - åndelig leder av regjeringspartiet Shas - så sent som i helgen uttalte at alle palestinere burde fjernes fra jordens overflate. Det gir en pekepinn om hvilket manøvreringsrom den israelske statsministeren har å boltre seg i.
Men det er verre enn som så. Statsminister Netanyahu har - i strid med alle råd fra amerikanske venner - nektet å utvide byggestoppen på Vestbredden utover 26. september. Dermed vil han etter alt å dømme åpne for nye jødiske bosettinger på okkupert område. I så fall vil palestinernes president ikke ha noe annet valg enn, høflig og bestemt, å forlate forhandlingslokalet. Mahmoud Abbas er allerede svekket fordi han ikke har mandat til å forhandle på vegne av den Hamas-styrte Gaza-stripen.
DE FOLKERETTSSTRIDIGE bosettingene på Vestbredden, den skrittvise annekteringen av Øst-Jerusalem og spørsmålet om returrett for palestinske flyktninger til Israel er hovedpunktene under forhandlingene. De jødiske bosettingene har allerede fått et omfang - og en utforming - som er i ferd med å underminere tanken om en egen palestinsk stat på Vestbredden. Det er slik israelerne etablerer nye fakta på bakken. Det bastante israelske kravet om å gjøre hele Jerusalem om til en jødisk by, blir på palestinsk side ansett som umulig å innfri. Det tredje punktet - returrett for flyktninger til Israel - er muligens lettere å finne ut av, men bare på det vilkår at den palestinske staten blir en realitet.
Vi kan håpe at amerikanerne tar frem pisken og forteller statsminister Netanyahu hvor skapet skal stå. Men vi har ingen erfaring for at det nytter.
Synspunkter? Si din mening her.
KOMMENTARER Våre regler