SNØEN OG KULDEGRADENE ligger stabile i Bergen, klimatoppmøtet i København endte i fryseboksen, og flere lekkasjer fra klimaforskernes indre gemakker har denne vinteren sådd skepsis til den globale klimaforskningen. Det er en kjent refleks: Vi er skeptisk til å handle etter «føre var»-prinsippet – vi tror ikke på klimaendringer før vi får se dem. Men det er plussgrader sør på Grønland og langvarig og ekstrem tørke i Australia. Klimaendringene er globale og fundamentale, og utløser derfor usikkerhet og frykt. Dersom vi føler at vi blir manipulert, vil reaksjonene derfor bli desto sterkere.
DEN SISTE EPISODEN avdekket at en rapport om bresmeltingen i Himalaya var basert på synsing. Rapporten var for lengst diskreditert av en av klimapanelets arbeidsgrupper, den som skal oppsummere status i kunnskapen om variasjoner og endringer i det fysiske klimaet. Men denne kunnskapen nådde aldri en annen arbeidsgruppe, den som oppsummerer kunnskapen om klimaendringer i samfunn og økosystemene.
Dermed ble de misvisende påstandene til sannhet i en del av klimapanelets retorikk. Kritikere som visste bedre, ble hudflettet på arrogant vis av klimapanelets leder Rajendra Pachauri. Men breene i Himalaya har fått mer nådetid - de smelter ikke vekk i 2035, men om tre hundre år.
Innholdet i de hackede e-postene til en klimaforsker ved East Anglia University i England i fjor ble av klimaskeptikere tolket i aller verste mening. Nå frikjenner uavhengige rapporter den løsmunnede forskeren for de groveste anklagene. Men slike rapporter blir lest av de færreste. Derfor vil det fremdeles hefte tvil om motiver og metoder i klimaforskningen.
KLIMAPANELETS oppgave er formidabel. Eksperter fra over 130 land bidro til klimapanelets fjerde rapport. Dette inkluderte 800 artikkelforfattere og mer enn 2500 ekspertkontrollører med forskerbakgrunn. Når så omfattende informasjon skal behandles, kan det oppstå feil og tabber.
Ettersom klimapanelet også leverer grunnlaget for global klimapolitikk, er det naturlig at alt arbeid som gjøres følges med svært kritiske øyne. Det siste årets fadeser viser at klimapanelets metoder ikke er vanntette.
Den strenge vinteren undergraver kanskje den folkelige oppslutningen om nødvendig klimapolitikk. Men det er ingen tvil om at klimaet endrer seg, og at konsekvensene i deler av verden er tydelige. Derfor er det svært viktig at FNs klimapanel nå sørger for å gjenopprette tilliten. Det må samtidig vise større ydmykhet for innvendinger og korreksjoner, og ha stor vilje til å dele grunnlaget for sine konklusjoner med utenforstående. Det vil føre til en åpen og sunnere klimadebatt.
Uenig med lederen? Si din mening i feltet under!
KOMMENTARER Våre regler