Frykt og fakta i innvandringsdebatten

Innvandringskritiske stemmer møtes ikke best med avvisning, men med argumenter, fakta – og politikk.

MOTSTANDEN mot innvandring i Norge øker, ifølge Vårt Lands innvandringsbarometer. Fire av ti nordmenn mener innvandringen er en trussel mot landets egenart. Over halvparten mener vi i dårlige tider først og fremst bør sørge for arbeid til nordmenn.

Det interessante er at innvandringskritikerne i Norge ikke samler seg rundt ett parti, som Sverigedemokraterna i Sverige eller Dansk Folkeparti i Danmark. De finnes i flere partier. Det kan gjerne forklare noe av den frustrasjonen enkelte uttrykker for at de ikke får gjennomslag for motstanden sin, verken i debatten – eller omsatt i politikk. Selv innrullert i en partiorganisasjon er det ikke gitt at man får gjennomslag for omdiskuterte synspunkt.

DET ER også svært langt fra et krav om generell innvandringsstopp til diskusjon om sammensetning av elever i skolen. I Bergens Tidende, som i de fleste aviser med en egen debattseksjon, mottar vi ukentlig e-poster og innlegg fra mennesker som krever det første. Som mener, i klartekst, at Norge bør innføre total innvandringsstopp. Som hevder å kunne føre bevis for at muslimene, for det er der hunden ligger begravd, vil overta landet, som er rasende om de ikke slipper til på trykk. Og som gjerne forveksler meningsfrihet med frihet til å få gjennomslag, eller frihet til ikke å bli motsagt.

Det er disse SVs Kristin Halvorsen nå har satt i gang en Facebook-kampanje for å konfrontere. Hun har kalt kampanjen "Jeg vil si ifra". Målet er at så mange som mulig skal inn i nettdebatter for å "si ifra når du leser eller hører rasistiske eller intolerante kommentarer". Å møte meningsmotstanderen med å kalle hun eller han for intolerant, er sjelden en god debatt-teknikk. De demografiske endringene landet har vært gjennom på kort tid, har konsekvenser som må diskuteres i åpent lende, med fakta som underlag.

ETT FAKTUM er for eksempel at veksten i den muslimske befolkningen i Europa ifølge det amerikanske analyseinstituttet Pew har gått kraftig ned. Den muslimske befolkningen i Europa økte med 2.2 prosent fra 1990–2000. Fra 2000–2010 økte den med bare 1.8 prosent. I Norge anslås det at det er cirka seks prosent muslimer i 2030. Det finnes med andre ord svært tynt grunnlag for å snakke om et Eurabia.

Til tross for dette øker innvandringsskepsisen i hele Europa. Det er, som redaktør Magne Lerø peker på i Ukeavisen Ledelse, ingen grunn til å tro at debattklimaet bli mildere i Norge etter 22. juli. Det stiller krav til politikerne våre – ikke bare til å tenke seg om i ordvalg, men først og fremst å vise at de tar kloke politiske beslutninger på vegne av oss alle. Det betyr også at vi må tåle de ubehagelige diskusjonene om utfordringene innvandringen bringer med seg.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Oppblåste verdier

Norske politikere har bidratt til å blåse opp boligverdiene; nå bør de bidra med å slippe luft ut av boblen.

Spekulantenes seier

Respekten for politiske vedtak minker med mulighetene til spekulasjonsgevinster. Slik undergraves demokratiske verdier.

Verdien av garantien

Statistikk er ingen trøst for dem sitter med en alvorlig kreftdiagnose.

La høyblokken stå

Det mener BT på lederplass.

Lite offensiv trafikkplan

Sentrum i ferd med å kveles av biler. Les søndagens lederartikkel.