PARTIENE PÅ Stortinget har kommet frem til et rovdyrforlik de tror skal stå seg. Det er ingen liten sak. For den eksisterende rovdyrpolitikken har skapt så store lokale opprør blant sauebønder – og bygdefolk for øvrig – at den ikke var liv laga. Nå ser det bedre ut.
ROVDYRPLAGEN er ingen ny sak i Norge. Allerede på 1930-tallet var innslaget av rovdyr i norsk natur en betent sak, og på Stortinget argumenterte Johan Nygaardsvold en gang for at ulven kunne slippes løs på Bygdøy. Da ville det, slik han så det, bli et ramaskrik. Han understreket dermed det paradoksale poenget at det oftest er byfolk som – trygt skjermet – er rovdyrenes varmeste forsvarer.
Vi ønsker et visst innslag av rovdyr i Norge. Rovdyrene, i denne sammenheng er det snakk om bjørn, ulv, jerv og gaupe, er alle en viktig del av naturens mangfold. I tillegg er vi gjennom den internasjonale Bern-konvensjonen pålagt å ivareta også denne delen av norsk fauna.
I HOVEDSAK velger vi å se rovdyrene som en berikelse. Men det er krevende dersom ulven bokstavelig talt skal beite side om side med lammet. Norsk sauenæring, særlig i innlandsfylkene, har vært gjennom mange prøvelser etter at rovdyrene fikk ny og høyere status i Norge. Tapene har vært store, og erstatningsordningene kan aldri bøte på dyrenes – og dyreeiernes – lidelser. Mange sauebønder har valgt å avvikle virksomheten. Det ble etter hvert tydelig for politikerne, også de i SV, at konfliktene i de aktuelle områdene var blitt for påtrengende. Derfor innså de at det var saklige grunner til å fire på prinsippene.Det ferske forliket kommer til en viss grad bøndene i møte. Forvaltningen av rovdyrstammene skal desentraliseres, slik at de regionale viltnemndene får større ansvar enn tidligere. Det tror de fleste vil dempe konfliktnivået. Tallet på hannbjørner, som herjer mest i lammeflokkene, skal ned. Til gjengjeld får de gjenlevende flere binner å leke seg med. Ulven skal fra 2013 forvaltes i et fornuftig samarbeid med Sverige. I sum skal dette gi en rovdyrforvaltning som sikrer et visst antall rovdyr, og samtidig gir sauebøndene grunnlag for å drive sin viktige næring.
DET ER Sosialistisk Venstreparti som har måttet gi mest i dette forliket. For bøndene – og Senterpartiet – har det vært viktig å flytte mer av forvaltningsansvaret fra Direktoratet for naturforvaltning og over til viltnemndene. Sammen med det som later til å bli en realitet – færre rovdyr i Norge – var det tilstrekkelig til at Senterpartiet og Frp kunne legge ned stridsøksen.Har du noen mening om rovdyrforliket?
KOMMENTARER Våre regler