LAVTLØNNEDE bruker i snitt 100.000 kroner mer enn de tjener, viste Bruker 100.000 mer enn de tjener
en reportasje i Bergens Tidende i går . Og videre: Jo lavere inntekt, desto større er misforholdet mellom inntekter og forbruk.
Det kan det finnes mange årsaker til, som forbrukslån, misbruk av kredittkort og hjelp fra familie og venner. Men det ville være naivt å se bort fra at de oppsiktsvekkende forskjellene mellom inntekter og forbruk også i betydelig grad må skyldes svart arbeid i lavinntektsgruppene. Kort sagt: Alle inntekter er ikke registrert.
DET ER BEREGNET at 115 milliarder kroner unndras beskatning i Norge årlig. Private kjøper svart arbeid for anslagsvis 17 milliarder kroner, fremfor alt håndverkstjenester og rengjøring. 41 prosent av befolkningen har kjøpt svart arbeid, og omtrent like mange synes det er greit å betale svart for en mindre jobb på hus eller hytte. Til nå har risikoen for å bli oppdaget vært tilnærmet null.
Det store omfanget og de nokså liberale holdningene til svart arbeid tilsier at det vil være svært krevende å få bukt med fenomenet gjennom økt kontrollvirksomhet. Men professor i rettsøkonomi Erling Eide kan ha rett i at risikoen for å bli tatt spiller en stor rolle når folk vurderer svart arbeidskraft. Skattemyndighetenes opptrapping av jakten på brukerne av svart arbeid er i denne sammenhengen positiv, i likhet med forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget om større opplysningsplikt og økt adgang til å innhente kontrollopplysninger.
Det offisielle tallet på 11 prosent fattige i Norge er for høyt.
Dersom bruken av svart arbeid skal merkbart ned, kommer man heller ikke utenom vanskelige diskusjoner om omfanget på marginalskatten og arbeidsgiveravgiften i Norge.
MISFORHOLDET mellom inntekt og forbruk blant de anslått fattigste tvinger oss samtidig til å se med nye øyne på fenomenet norsk fattigdom, som alle gode krefter kappes om å bekjempe nå i valgkampen. Dersom man kun baserer seg på registrerte inntekter, er det høyst sannsynlig at det offisielle tallet på 11 prosent fattige i Norge er for høyt, sier sosiolog Arne S. Andersen til BT.
Det er en viktig påpekning. Vi mener det bør være et overordnet politisk mål å styre mer av velferdsstatens tjenester mot de reelt fattige i Norge, men det forutsetter sikrere viten om hvem de er. Velferdssystemet vårt er ikke tjent med at trygder og andre velferdsgoder tilfaller lavtlønte med svarte inntekter på si, slik vi fra tid til annen ser eksempler på. Her kreves det atskillig mer kunnskap – og en fastere kontroll.
KOMMENTARER Våre regler