Europeisk murbygging
Femti år etter etableringen av Berlinmuren knaker EU-prosjektet i søylegangene.
AV: bergens tidende
Muren strakte seg 16 mil gjennom verdensbyen, og ble raskt jernteppets fysiske manifestasjon utover 1960-tallet. Den absurde betongmuren har i ettertid fått enorm symbolkraft. Det var først da Berlinmuren falt i 1989 at ideen om et forent Europa for alvor kunne finne sin form.
Femtiårsmarkeringen lørdag fant sted idet Europa er i kraftig uro. Gjeldskrise, massiv arbeidsløshet og store økonomiske problemer er i ferd med å fremheve skillelinjer, ikke mellom øst og vest, men mellom nord og sør. Store deler av Sør-Europa er i dyp krise, mens landene nord for Alpene og Pyreneene kan bli sittende med regningen.
Tysklands egne erfaringer med splittelse og kald krig blir viktige i arbeidet med å holde hele det europeiske prosjektet sammen.
Da EU fikk ti nye østeuropeiske medlemsland i 2004, uttalte daværende statsminister Göran Persson at Sverige "ikke ville ha den såkalte sosiale turismen, som misbruker våre sosiale goder".
Kritikerne vil også hevde at EU paradoksalt nok har bygget en høy mur rundt seg selv gjennom Schengen-traktaten.
Med den økonomiske krisen herjende i Hellas, Spania, Portugal, Irland og til dels også i Italia, er det for tiden en tung jobb å mønstre begeistring for ideen om et forent, solidarisk Europa.
Men det er nettopp i krisetider EU blir ekstra viktig. Er det noe den økonomiske uroen viser, så er det hvor gjensidig avhengige statene er av hverandre, og dermed hvor stort behovet for nært samarbeid er.
EU er på mange måter fremdeles et prosjekt i støpeskjeen; en grandios maskin med kompliserte driftsproblemer. Men et forent Europa er fremdeles sentralt for å skape fred, stabilitet og økonomisk samarbeid - og for å hindre ny ideologisk og splittende murbygging.
KOMMENTARER Våre regler