Europeisk murbygging

Femti år etter etableringen av Berlinmuren knaker EU-prosjektet i søylegangene.

Berlinmuren vil for alltid symbolisere uforsonlig stengsel mellom mennesker og ideologier. Spørsmålet er om EU er i ferd med å få nye murer.
Muren strakte seg 16 mil gjennom verdensbyen, og ble raskt jernteppets fysiske manifestasjon utover 1960-tallet. Den absurde betongmuren har i ettertid fått enorm symbolkraft. Det var først da Berlinmuren falt i 1989 at ideen om et forent Europa for alvor kunne finne sin form.

Femtiårsmarkeringen lørdag fant sted idet Europa er i kraftig uro. Gjeldskrise, massiv arbeidsløshet og store økonomiske problemer er i ferd med å fremheve skillelinjer, ikke mellom øst og vest, men mellom nord og sør. Store deler av Sør-Europa er i dyp krise, mens landene nord for Alpene og Pyreneene kan bli sittende med regningen.

For forbundskanslerAngela Merkel, som deltok på markeringen i Berlin, må stunden ha vært preget av motstridende følelser. Hun vokste selv opp øst for muren, og ble skilt fra store deler av familien av et brutalt overvåkingsregime. I dag er hun leder for Europas økonomiske lokomotiv; for landet som fremfor alt har det tyngende ansvaret for å berge unionen gjennom krisen.

Tysklands egne erfaringer med splittelse og kald krig blir viktige i arbeidet med å holde hele det europeiske prosjektet sammen.

Noen ganger møter EUseg selv i døren. Utvidelsen østover har skapt spenninger i forhold til Russland. Tyrkias ønske om medlemskap blir håndtert på svært forskjellige måter i mange land, ikke alle like inkluderende og tolerante.

Da EU fikk ti nye østeuropeiske medlemsland i 2004, uttalte daværende statsminister Göran Persson at Sverige "ikke ville ha den såkalte sosiale turismen, som misbruker våre sosiale goder".

Kritikerne vil også hevde at EU paradoksalt nok har bygget en høy mur rundt seg selv gjennom Schengen-traktaten.

EUs ambisjoner blir hele tiden dratt mellom sterke kulturelle, historiske og ideologiske strømninger, som med jevne mellomrom truer med å sette hele prosjektet i fare

Med den økonomiske krisen herjende i Hellas, Spania, Portugal, Irland og til dels også i Italia, er det for tiden en tung jobb å mønstre begeistring for ideen om et forent, solidarisk Europa.

Men det er nettopp i krisetider EU blir ekstra viktig. Er det noe den økonomiske uroen viser, så er det hvor gjensidig avhengige statene er av hverandre, og dermed hvor stort behovet for nært samarbeid er.

EU er på mange måter fremdeles et prosjekt i støpeskjeen; en grandios maskin med kompliserte driftsproblemer. Men et forent Europa er fremdeles sentralt for å skape fred, stabilitet og økonomisk samarbeid - og for å hindre ny ideologisk og splittende murbygging.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Leder

Oppblåste verdier

Norske politikere har bidratt til å blåse opp boligverdiene; nå bør de bidra med å slippe luft ut av boblen.

Spekulantenes seier

Respekten for politiske vedtak minker med mulighetene til spekulasjonsgevinster. Slik undergraves demokratiske verdier.

Verdien av garantien

Statistikk er ingen trøst for dem sitter med en alvorlig kreftdiagnose.

La høyblokken stå

Det mener BT på lederplass.

Lite offensiv trafikkplan

Sentrum i ferd med å kveles av biler. Les søndagens lederartikkel.