TRE GANGER så mange mennesker søker asyl i Norge i år, sammenlignet med i fjor. Slike talltopper ser vi i perioder, særlig når et land plutselig utsettes for krig, eller annen nød. Andre ganger er ikke økningen så opplagt lett å forklare. Da skyldes tallene gjerne en kombinasjon av forverrede forhold i utreiseland, og en vurdering av at det er lettere å komme inn i Norge enn i andre land. I tillegg vet vi at menneskesmuglere bruker et lands asylpolitikk for alt det er verdt. De selger inn sine lumre tjenester ved å peke på at behandlingstiden er lang, og at asylsøkerne på et vis kan komme i gang med et liv mens de sitter i mottak. Over halvparten av asylsøkerne som kommer til Norge sendes i dag tilbake til opprinnelseslandet med et avslag i lommen. De har ofte tapt både penger, tid og livskvalitet på veien.
I REGJERINGENS FORSLAG til innstramming av asylpolitikken er det særlig tre punkter som er omstridte. Personer som har fått opphold på humanitært grunnlag må vise til jobberfaring eller utdanning i fire år for å få innvilget familiegjenforening. Kravene skal bidra til integrering, og lyder logisk. Men må det kreves så mye som fire år?
SV ER SÆRLIG skeptisk til at regjeringen åpner for å sende mennesker tilbake til områder som høykommissæren for flyktninger advarer mot. Endringen følger av at alle søknader nå skal behandles individuelt. Det er mulig å argumentere for at beskyttelsesbehovet er ulikt selv i områder som er preget av uro. En enke med tre barn vil som regel være i en vanskeligere situasjon enn en enslig, ung mann. Noen har mulighet for å bosette seg i roligere deler av et land i konflikt, andre har det ikke. Men en slik regel krever nøye oppfølging og kontakt med høykommissæren.
DET TREDJE omstridte punktet omhandler mindreårige asylsøkere. Når de er over 16 år, men mangler omsorgspersoner, skal de nå få innvilget midlertidig opphold i to år. Da er de 18 og voksne, og søknaden skal behandles deretter. Bak ligger ønsket om å stoppe såkalte ankerbarn. Prisen er at belastningen og rotløsheten øker for barna i ventetiden, noe som åpenbart ikke gagner integrering. Det kan være direkte skadelig for barn som mest av alt trenger ro og stabilitet.
REGJERINGEN MÅ utforme asylpolitikken på en måte som verner asylinstituttet, og som gjør det enklere for Norge å ta imot flere av dem som trenger beskyttelse. Men tiltakene må overvåkes nøye. Tiltak som ikke virker, eller som virker mot sin hensikt, må reverseres straks. Behandlingen av de yngste må være lempelig og fleksibel.
Hva synes du om norsk asylpolitikk? Si din mening i feltet under!
KOMMENTARER Våre regler