MED AVSLØRINGENE av terrorplaner mot Jyllands-Posten og tegneren Kurt Westergaard, rykker Muhammedkarikaturstriden igjen opp på dagsordenen. Det gir oss en mulighet til å presisere Bergens Tidendes standpunkt i saken.
Da striden brøt løs på nyåret i 2006, førte dette til interne diskusjoner i Bergens Tidende. Daværende sjefredaktør Einar Hålien skrev i en kommentar at ytringsfriheten ikke er absolutt og at den må begrunnes. Han viste til ønsket om å hindre krig, vold og despotisme. Han uttrykte også tvil om hvorvidt alle religioner skal behandles likt. «Skal vi behandle alle religioner likt når det gjelder ytringers innhold og form, velger vi å se bort fra de kulturer religionene eksisterer innenfor», skrev han i en kommentar i februar, 2006.
DETTE ER IKKE LENGER Bergens Tidendes holdning i karikaturstriden. Med den nye vendingen saken nå har fått, vil vi benytte anledningen til å forklare hvorfor.
Einar Hålien, og stort sett hele det norske redaktørlandskapet, gjorde karikaturstriden til en kulturkonflikt. Argumentet har utspring i ideen om at en kultur skal ha krav på særlige rettigheter og vern – også når den krenker individets rettigheter. Vi mener dette er en farlig og uklok holdning. Det var dette synet som også lå under lovforslaget fra i vår som skulle vekke blasfemiparagrafen. Regjeringen, med Senterpartiet i spissen, foreslo straff for «hatefulle ytringer fremført på en slik måte at de representerer kvalifiserte angrep på religion eller livssyn».
Med en slik paragraf på plass, kunne man lett ha kommet til at det var straffbart etter norsk lov å trykke satiretegninger.
Heldigvis gjorde regjeringen kuvending i siste øyeblikk. At den i det hele tatt var nær ved å vedta en slik lov, viser hvor stor plass den fornærmede har fått i offentligheten.
YTRINGSFRIHETEN HAR alt sine grenser. Selvsagt er den ikke absolutt. Folk har krav på vern mot trakassering. Det skal være ulovlig å oppfordre til voldshandlinger. Enkeltmennesker har krav på utstrakt, om ikke absolutt vern, også mot ytringer. Men man kommer til et punkt der det er på tide å stille spørsmålet om det er individer eller kulturer som skal respekteres. Både/og er i lengden umulig.
SELVE KJERNEN i ytringsfriheten er å begrense den makten som ligger i å avgjøre hvilke ytringer som er akseptable, og hvilke som ikke er det. Men ytringsfriheten er ikke bare til for den som snakker. Ytringsfrihet setter den som lytter i stand til å vurdere det som blir sagt, teste egne argumenter og selv trekke konklusjoner. Den retten kan ikke være forbeholdt de få.
I denne saken står vi derfor skulder ved skulder med Jyllands-Posten.
Har du kommentarer til BTs holdningsendring? Bruk kommentarfeltet.
KOMMENTARER Våre regler